Den døde i Barentsburg

Sysselmannsbetjent Knut Fjeld lider under et alvorlig tilfelle av kjærlighetssorg. Han prøver, som så mange har prøvd før ham, å drukne sorgene i alkohol. Da han blir oppringt en tidlig morgen med beskjed om å komme seg til helikopteret for en rask tur til Barentsburg, er han på ingen måte klar. Russerne har rapportert inn en stygg arbeidsulykke, og saken må rapporteres og etterforskes behørig.

Forloren storhet
For Fjeld er Barentsburg en gåte. Han skjønner verken språket eller mentaliteten i denne fremmede russiske gruvebyen på Svalbard, en fremmed utpost, en gjenglemt levning etter den kalde krigen. Han fatter heller ikke russernes iver etter å få den norske sysselmannsbetjenten til å undersøke en helt vanlig arbeidsulykke. En sentral skikkelse i byen har falt ned i en sementblander mens den gikk, og har druknet i sementen. Men hvorfor er hendene hans så merkelig skadd? Det eneste Knut Fjeld er takknemlig for etter timene ved åstedet, er at russerne kan by på førsteklasses vodka til lunsjen. Kanskje hodet hans kan slutte å spinne for en stakket stund. Desperasjonen siger inn når det går opp for ham at han ikke kommer seg tilbake til Longyearbyen samme kveld. Helikopteret er opptatt med et redningsoppdrag. Noen russiske trålere har rotet seg inn i en fjord der de ellers aldri pleier å ha noe å gjøre, og alarmen har gått - det er mann over bord. I arktisk temperatur må man raskt opp av vannet, så Fjeld innser at han kommer i andre rekke, og at det ikke er annet å gjøre enn å vente.

Vis all tekst

Sysselmannsbetjent Knut Fjeld lider under et alvorlig tilfelle av kjærlighetssorg. Han prøver, som så mange har prøvd før ham, å drukne sorgene i alkohol. Da han blir oppringt en tidlig morgen med beskjed om å komme seg til helikopteret for en rask tur til Barentsburg, er han på ingen måte klar. Russerne har rapportert inn en stygg arbeidsulykke, og saken må rapporteres og etterforskes behørig.

Forloren storhet
For Fjeld er Barentsburg en gåte. Han skjønner verken språket eller mentaliteten i denne fremmede russiske gruvebyen på Svalbard, en fremmed utpost, en gjenglemt levning etter den kalde krigen. Han fatter heller ikke russernes iver etter å få den norske sysselmannsbetjenten til å undersøke en helt vanlig arbeidsulykke. En sentral skikkelse i byen har falt ned i en sementblander mens den gikk, og har druknet i sementen. Men hvorfor er hendene hans så merkelig skadd? Det eneste Knut Fjeld er takknemlig for etter timene ved åstedet, er at russerne kan by på førsteklasses vodka til lunsjen. Kanskje hodet hans kan slutte å spinne for en stakket stund. Desperasjonen siger inn når det går opp for ham at han ikke kommer seg tilbake til Longyearbyen samme kveld. Helikopteret er opptatt med et redningsoppdrag. Noen russiske trålere har rotet seg inn i en fjord der de ellers aldri pleier å ha noe å gjøre, og alarmen har gått - det er mann over bord. I arktisk temperatur må man raskt opp av vannet, så Fjeld innser at han kommer i andre rekke, og at det ikke er annet å gjøre enn å vente.

Barentsburg by night
Sovjetstatens bygninger står mer eller mindre forlatt under nordlyset, og Fjeld blir innlosjert på byens eneste fungerende hotell - som eneste gjest, så vidt han kan bedømme. Standard er ØstblokkHilton, og Fjeld ser ikke akkurat fram til natta. Uventet nok banker det på døra. Den russiske tolken melder sin ankomst - og han har med seg mer vodka. Den formelle tonen fra dagens møte med gruvedirektøren og den russiske konsulen er som blåst bort, og Knut Fjeld får et mer usminket innblikk i dynamikken i det isolerte,  russiske gruvesamfunnet. Likevel sitter han igjen med et enda klarere hovedinntrykk: Han forstår virkelig ingenting av noe av det som skjer rundt ham. I løpet av natta blåser det opp. Knut Fjeld innser at han kommer til å bli værende i Barentsburg en god stund.

Russisk tiltrekning
Når han likevel må være i Barentsburg får han beskjed fra sysselmannkontoret om å ha øynene åpne, særlig når det gjelder trafikken på havna. Fjeld trosser tolkens advarsler om at mangt kan skje i Barentsburgs vintermørke. Forsiktig, og i mørket, tar han seg ned til brygga. Før han vet ordet av det, ligger han i det isnende kalde vannet. Det blir ikke den første gangen Knut Fjeld risikerer livet i løpet av sitt besøk i Barentsburg. Etter det livsfarlige badet blir han bokstavelig talt tatt inn i varmen av en gruppe av de russiske kvinnene. Litt etter litt smyger det seg inn en motvillig fascinasjon for det russiske folket, for det mystiske språket og den særegne maten. Og ganske særlig for den vakre, unge enka etter mannen som forulykket i sementblanderen. Er de skjebnesvangre detaljene han begynner å avdekke rundt ulykken bare deler av et større spill, som noen der ute i skyggene har lagt opp for ham? Det råder ingen tvil om at Knut Fjeld er ute på tynn is i denne arktiske thrilleren.

Svalbards stemme
Det finnes ikke lenger tvil om at Monica Kristensen har funnet sitt nye kall. Hennes krimserie fra Svalbard, som hun har utmerket førstehånds kjennskap til, får kritikerne til å juble i kor. Den døde i Barentsburg er hennes sterkeste krim så langt: en iskald og stemningsladet skildring av et lukket samfunn, og om en mann som blir tvunget til å søke sannheten alene. Kristensen skriver tett og drivende fra et miljø som ingen andre krimforfattere nærmer seg. Hun har skapt sin egen nisje, og hun fyller den på fortreffelig vis. Arktis‘ vinternatt og barske miljø er eksotisk for de aller fleste, og bøkene har også vakt stor oppsikt i resten av verden. På grunnlag av de strålende norske kritikkene for de tre første bøkene, er serien nå under utgivelse i Tyskland, Frankrike, Australia, New Zealand og Danmark. Sett av et par mørke kvelder til å utforske Barentsburg i selskap med sysselmannsbetjent Knut Fjeld - det vil garantert by på frysninger, så fyr godt på peisen.
God lesning!