Ringenes herre

Du har garantert aldri lest maken til bok, men kanskje en svak avglans av den. J.R.R. Tolkiens mesterverk om de små hobbitenes ferd mot Mordor har vært en inspirasjonskilde for mange forfattere siden verket første gang forelå i sin helhet 1953. Joanne Rowlings bøker om Harry Potter har i sin beskrivelse av trollmenn og trolldomskraft hentet mye fra magikerne i Tolkiens rike. Skogen av moderne fantasy-litteratur har sugd næring fra miljøet i Ringenes Herre. Og bølgen av dataspill, med sine alver, dverger og sultne monstre, er i stor grad utløst av dataprogrammerere som har forlest seg på dette britiske mesterverket.

I et landskap som ligner det norske
De tre bøkene som utgjør trilogien Ringenes Herre; Ringens brorskap (1954), To tårn (1954) og Atter en konge (1955), danner et sentralt bakteppe for den kulturelle dannelsen til dagens lesende unge mennesker. Tolkiens univers er så kraftfullt at selv unge menn som ellers ikke leser, leser Ringenes Herre. Kollegaen min har en tenåringssønn som alt har rukket å lese den flere ganger. Og boka er ikke liten. Samlet er mitt eksemplar av trilogien på over tusen sider.
Om forfatteren J.R.R. Tolkien har inspirert og begeistret, har han også selv latt seg begeistre. Mye har han hentet fra gamle, europeiske myter. På merkelig vis smelter han sammen en høyverdig stil med lettfattelig språk og medrivende handling. Navnene i boka har også velkjente mytiske vrier. Landskapet som Tolkien maner fram har han hentet fra sine egne, vakre omgivelser i England, spesielt i beskrivelsene av stedet hvor hobbitene bor. Og når våre små helter forlater Hobbsyssel for å redde verden, møter de et landskap som svært ofte ligner beskrivelser fra den norske fjellheimen. Det er ingen tilfeldighet at den storslåtte filmen basert på boka ble tatt opp på New Zealand, som har et landskap som ligner svært på vårt eget.

Ta den ring og la den vandre
Å lese Ringenes Herre er som å ved et trylleslag bli virvlet inn i en annen verden befolket av alver, troll og dverger, hobbiter, magikere og andre skapninger. Til og med mennesker finnes her, om ikke med en altfor framtredende rolle. Handlingen er lagt til en slags middelalder som aldri fantes. En fortryllet middelalder som kunne ha eksistert dersom alt det man trodde på den gang, hadde vært virkelig.
På hobbiten Bilbos 111. bursdag (hobbiter blir noe eldre enn mennesker) gir han en ring til sin adoptivsønn Frodo. Ringen har magiske egenskaper. Blant annet gjør den sin bærer usynlig. Men ringen er ond, og ble laget for mange år siden til mørkets herre, Sauron. Ad omveier tok Sméagol ringen, brukte den - og ble Gollum: Ondere og ondere, styggere og styggere, og stadig mer slimete der han gjemmer seg i Tåkefjellene, i skjul for solen.
Til Frodo forteller trollmannen Gandalv: "I Eregion, for lenge siden, ble det smidd mange alveringer, magiske ringer som du kaller dem; og de var selvsagt av forskjellige slag, noen med større kraft enn andre. De mindre ringene var bare øvelser i kunsten før den var fullendt, og i alvesmedenes øyne var de rene bagateller - skjønt etter mitt syn likevel farlige nok for de dødelige. Men de Store Ringene, Maktens Ringer, de var en fare for mer enn for livet."

Undrenes tid er ikke forbi
Det er en slik ring Frodo er i besittelse av, og sammen med tre av sine hobbittvenner, trollmannen Gandalv, og etter hvert flere som slutter seg til følget (blant annet vandringsmannen Vidvandre, etterkommer av Isildur som i sin tid stjal ringen fra Mørkets Herre), legger de ut på en stor ferd gjennom Midgard til Mordor, der hvor Mørkets Herre holder til. Dette er også stedet hvor ringen kan ødelegges, i ilden i Dommedags Berg.
Ferden er på ingen måte uten komplikasjoner. Mørkets Herre vil ikke at Ringen skal ødelegges, for det er han som er Ringens, og Ringenes Herre, og som ved hjelp av Frodos ring kan legge verden under sin onde vilje. Hans egne folk er hele tiden i hælene på Frodo og følget hans, der de tappert reiser gjennom magiske Midgard som Tolkien tegner opp for oss. Betagende vakkert er følgets møte med alvedronningen Galadriel og de andre alvene i den forheksede skogen Lothlórien. Og nakkehårreisende nifs er ferden gjennom Morias mørke tunneler, et stort underjordisk byggverk av huler og ganger som dvergene laget for lenge siden, men som nå er forlatt. Nesten...
Ringenes Herre ble skapt av en professor ved Oxford som begynte med å skrive for barna sine, og som aldri hadde trodd at bøkene hans skulle få et stort publikum. Det fikk de. Ringenes Herre er oversatt til 25 språk og solgt i svimlende 50 millioner eksemplarer på verdensbasis. Les den du også - for undrenes tid er ikke forbi!

J.R.R: Tolkien: Ringenes herre
Originalens tittel: The Lord of the Rings Oversatt av: Torstein Bugge Høverstad Innbundet, 1100 sider