Line

Møt Jacob Floed, en ung mann som har vært ute i verden. Vært til sjøs, vært i Marokko, vært på sykehus i Rotterdam etter hendelser unevnelige i familiekretsen. Han ble utvist fra gymnaset og stakk, har flakket mye, skrevet mye, malt litt. Lært noe? Tja...

Hjem til familien?
Jacobs mor døde da han var seks, den mektige faren ble rammet av slag og er hinsides denne verden. Jacob lærte seg tidlig å hate den velstående familien i besteborgerlige vestkant-leiligheter med besteborgerlige vestkantmeninger. Det er ikke dette han er kommet hjem til, det kommer ikke på tale å flytte tilbake, så han tar inn på et billig hotell til å begynne med. Men vergen, overrettsakfører Floed, har pengene han skal leve av.

Hjem til gamle venner?
Den første han møter da han er tilbake i Oslo er en gammel venn, forlagsmannen Gabriel Sand. Han er sentrum i et kulturelt og intellektuelt miljø, en halvguru som holder hoff for sin krets av disipler ved stambordet på Theaterkaféen. Et miljø Jacob med sin nyvunne livserfaring har vondt for å gli inn i. Bløffen Gabriel strør om seg med filosoferinger og psykologiseringer, og velter seg i vidløftigheter og fornærmer sine nærmeste for den gode replikks skyld. Men han er god nok venn til å låne bort en dress når Jacob trenger det som mest.

Hjem til Line?
Det er på grunn av Line at Jacob plutselig trenger en dress. De vet om hverandre fra før, og når de møtes tilfeldig, oppstår søt musikk. Den vakre rikmannsdatteren synes Jacob er noe mer enn de andre hun omgås, og tar ham med seg på fest. Der møter Jacob et tredje miljø han har problemer med å forholde seg til - sprit- og jazzorgiene i kaksebarnas problemfrie, tanketomme liksomverden. Men dette er Lines venner, han kan ikke unngå dem selv de om de betrakter ham som en møll - han er ikke en av dem. Alt Jacob gjør blir for Lines skyld. Hun blir det eneste faste punkt i hans tilværelse. Det er et stort ansvar å legge på de skjønne skuldrene til en ung vestkantpike. Kanskje for stort?

Rotløs ungdom
Jacob er ingen ung radikaler som skal rive ned murer og forandre verden. Han har ingen tro, ingen overbevisning, ingen ideologier. Han vil leve og oppleve. Han er utilfreds med livet og verden, forvirres fort og mangler perspektiv. Og tross sitt utenlandsopphold og sine erfaringer er han fremdeles ung. Og Line er ung. Begge styres av ungdommens ofte sterkeste følelse - sjalusien. Den kan styre dem til lykken. Eller til katastrofen...

Det tidløse tidsbildet
Det har ikke manglet skildringer av ung kjærlighet i norsk litteratur, og det kommer stadig flere, så hvorfor skal man lese nettopp Line? Og hvorfor nettopp nå?
Fordi Axel Jensens skildring er uslåelig. Maken til billedrikt og drivende språk finnes knapt i norsk litteratur, og det er en frodig fortellerglede og et lett og uanstrengt tempo i handlingen som jager leseren gjennom sidene. Beskrivelsen av de tre ulike miljøene Jacob ferdes i er skrivekunst på høyt nivå, og menneskene og sjargongen er tatt på kornet, med stor humor og dyp innsikt.
Line skal leses nå, fordi den handler om vår tid. Visst er Line et makeløst tidsbilde fra 1950-årenes Oslo. Men selv om noen av landemerkene, som friluftsserveringen Pernille på Karl Johan, er borte, og selv om språket har endret seg, er menneskene de samme. I årene som har gått siden utgivelsen har vi opplevd både studentopprør, kvinnebevegelse og politisk og ideologisk bevisstgjøring, med sterke følelser i sving langs hele skalaen. Nå mener mange at denne perioden er over, men det er ikke vanskelig å gjenkjenne mennesker og miljøer i dagens samfunn hos Axel Jensen. Det gir en ny dimensjon, kanskje med et snev av alvor, til en av vår litteraturs mest sprudlende, overstrømmende og friske lesegleder.

Axel Jensen
Line
Med etterord av Fredrik Wandrup
Omslagsdesign: Kim Hiothøy
Utgitt første gang i 1959
Utgitt i Den norske Bokklubben i 1980
Boka sendes fra oss i uke 35