Presentert av Cathrine Sandnes, kulturredaktør i Dagsavisen
La det være sagt med en gang: Det har ikke vært skrevet en bedre bok om Knut Hamsun enn den Ingar Sletten Kolloen har skrevet. Med Erobreren tar han oss inn i en tid de færreste av oss har opplevd, inn i landets fremste familie, og han tar oss med på hele det svimlende fallet.
Dobbel biografi
I Erobreren møter vi Knut og Marie Hamsun igjen i 1926. Han bor i Oslo for å gå i psykoanalyse. Hun stritter fortsatt imot ektemannens forsøk på å forme henne og skape en lydig kone. For dette er ikke lenger bare historien om Knut Hamsun. Det er en dobbel biografi, hvor Marie Hamsun trer fram i lyset.
Fortsatt en verkebyll
Over femti år etter sin død er Knut Hamsun fortsatt en verkebyll for oss nordmenn. Fortsatt strever vi med å finne den rette balansen mellom dikteren som trollbinder og den frastøtende nazisten. Vårt forhold til Knut Hamsun blir ikke mindre problematisk etter å ha lest denne biografien.
Hensynsløs kunstner
For Ingar Sletten Kolloen skriver ikke en forsonende fortelling. Han pynter ikke på Hamsun for at han skal passe bedre inn i rollen som nasjonal storhet. Dette er tvert imot et uhyre sterkt portrett av en hensynsløs kunstner, en mann som var besatt av sin egen diktning, og som tok ut det aller beste i seg i skrivingen. Det er som om de oppdiktede skikkelsene tar all varmen, klokheten og sjenerøsiteten hans, og så er det ingenting igjen til familie og venner.
Og det er nettopp denne framstillingen av ham, den nådeløst ærlige, som er den mest respektfulle måten å møte Knut Hamsun på. Det eneste som overgår den store fortellingen om Knut Hamsuns liv, er Knut Hamsuns egen diktning.
Ingar Sletten Kolloen
Hamsun. Erobreren
Forlag: Gyldendal
Innb. Ca 500 sider