Det annet kjønn

presentert av Toril Moi
Dette er en grenseløst ambisiøs tekst. Beauvoir tar opp absolutt alt som vedrører kvinnens situasjon midt i det tjuende århundre: kvinner og kvinnelighet i myter, historie, filosofi og litteratur, husarbeid, forelskelse, ekteskap, barn, alderdom og visjoner om fremtidig frihet. Originaliteten, dybden og spennvidden gjør Det annet kjønn til det 20. århundres viktigste feministiske tekst.

Beauvoirs situasjon
Beauvoir arbeidet med Det annet kjønn fra 1946 til 1949, da hun selv var mellom 38 og 41 år gammel. På denne tiden var hun en forholdsvis priviligert person. Hennes egen og Sartres økende berømmelse skaffet henne muligheter til opplevelser alminnelige mennesker bare kunne drømme om.

Men Frankrike i etterkrigstiden var et fattig samfunn, der brød og sko og kjolestoff og mye annet fremdeles var rasjonert. Kvinnen som skrev Det annet kjønn gikk tarvelig kledd, spiste dårlig og bodde på iskalde hotellrom på Venstre bredd. Hun pleide å skrive på kafé, ikke fordi hun ikke kunne leve uten kaffe, men fordi kaféene i Paris hadde varmeovn.

I januar 1947 reiste Beauvoir på en fire måneder lang forelesningsturne til Amerika. I april traff hun forfatteren Nelson Algren i Chicago. Så å si hele Det annet kjønn er skrevet under innflytelsen av Beauvoirs intense transatlantiske kjærlighetsforhold til Algren. Mens hun holdt på med Det annet kjønn, skrev hun også en reiseskildring fra Amerikaoppholdet, nemlig "LAmérique au jour le jour" (Amerika fra dag til dag 1948). Selv om Beauvoir var dypt forelsket i Algren, ville hun ikke gi opp arbeidet sitt. Det innebar at hun verken ville gi avkall på kulturlivet i Paris eller rollen som Sartres viktigste samtalepartner.

I juli 1947 skriver Beauvoir til Algren: Jeg vil ha alt ut av livet: jeg vil være kvinne og mann, ha mange venner og ensomhet, arbeide hardt og skrive gode bøker, reise og ha det moro, være selvisk og uselvisk ... Det annet kjønn er altså skrevet av en person som ikke ville ofre noe av det som var viktig for henne: frihet, arbeid og kjærlighet. Hvilken uhørt ambisjon for en kvinne!

Mottagelse
I 1949 ble Det annet kjønn en skandaleombrust suksess i Paris. Det første bindet ble solgt i 22.000 eksemplarer på en uke. Reaksjonene lot ikke vente på seg. "Obskønitetene haglet over meg", skrev Beauvoir. "Jeg var utilfredsstilt, kald, penisfiksert, nymfoman, lesbisk, jeg hadde hatt hundre aborter, jeg var alt mellom himmel og jord, til og med ugift mor. Man tilbød seg å kurere meg for min frigiditet og tilfredsstille mitt vampyriske begjær."

Kvinner over hele verden kjente seg selv igjen i Det annet kjønn på 1950- og 1960-tallet. Denne genuint filosofiske boken forandret tusenvis av kvinners liv. Ikke rart at 1970-tallets kvinnebevegelse gjorde Det annet kjønn til en bestselger igjen. Mange såkalte forskjellsfeminister har likevel stilt seg kritiske til Beauvoir, fordi de mener at hun legger fram et maskulint kvinneideal (dette er for øvrig en kritikk jeg er dypt uenig i). På 1980- og 1990-tallet gjorde postmodernismen Beauvoirs eksistensialisme umoderne. Men postmodernismen synger nå sin svanesang, og i dag er Beauvoirs frihetsideal i ferd med å nå ut til en ny generasjon.

Frihet og kvinnelighet
Det annet kjønn har to hovedtanker: (1) En er ikke født som kvinne, men blir det; (2) Kvinners oppdragelse påtvinger dem "kvinnelighet", det vil si at den får dem til å oppfatte seg selv som Den Andre i forhold til menn. "Kvinnelighet" er dermed en måte å være på som forutsetter at menn er absolutte og vesentlige, kvinner relative og uvesentlige.

Beauvoirs dypeste verdi er frihet. Hennes mål er å skape et samfunn der kvinner og menn er like frie. Beauvoir ønsker seg ikke et samfunn uten kjønnsforskjeller, men et samfunn der kvinners seksualitet kan utfoldes like fritt som menns. Først da kan ordet "kvinnelighet" få en ny og fri betydning. I et slikt samfunn vil vi få ny forståelse av hva heteroseksuelt erotisk begjær kan bety for begge kjønn

Begjær, besittelse, kjærlighet, drøm, spenning og de bevegende ordene: gi, erobre, bli til ett, kommer til å beholde sin mening. Det er først når halvparten av menneskehetens slaveri og hele det hykleriske systemet det medfører, er blitt avskaffet at todelingen av menneskeheten vil avsløre sin egentlige mening og menneskeparet vil oppdage sitt virkelige ansikt.

Femti år etter at Beauvoir skrev disse linjene er feminismen langt fra død. Er det fordi vi fremdeles ikke har realisert den nye, frie kvinneligheten Beauvoir drømte om? Er kvinnen i år 2000 fortsatt Den andre?

Simone de Beauvoir
DET ANNET KJØNN
Oversatt av Bente Christensen
Forlag: Pax
Innb. Ca 850 sider