Høydepunkter fra poesiåret 2003

2003 preges av en rekke gode diktsamlinger, glitrende enkeltdikt, debatt og prisdryss over poeter. Årets utgave av Poesi nå oppsummerer og viser vei til høydepunktene.

Redaksjonen, som har bestått av poet Torunn Borge, kritiker Trond Haugen og redaktør Marit Borkenhagen, har hatt en vanskelig, men også utrolig morsom og givende jobb. I mylderet av forskjellige stemmer i dagens norske poesi er bidragsyterne til Poesi nå blant de fineste, og de representerer også vidt forskjellige tendenser: Lange, fortellende dikt er med; det korte pregnante, det omfattende og sykliske, det metafysiske og det politiske. Det er blitt et utvalg som både overrasker og gleder, og det er i alle fall ingen grunn til å beklage seg over nivået i norsk poesi!

Poesi nå er boken for alle som ønsker å holde seg oppdatert og som er nysgjerrige på den nye poesien. For å nevne noe:

• Inger Elisabeth Hansen er representert med dikt fra samlingen som vant Brageprisen for skjønnlitteratur i 2003 og som attpåtil ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris: Trask
• Espen Stueland for samlingen Å si om seg selv, som han også har fått Halldis Moren Vesaas-prisen for
• Fra Johann Grips fantastiske debutsamling Enkle dikt har vi blant annet valgt det mye siterte "Hentet", som P2-lytterne nylig kåret til årets beste dikt

Nedenfor finner du ett dikt av hver poet som er representert i Poesi nå 2003.

FRA SAMLINGEN SISYFOS SYNGER
av Anne Bøe

og armene våre er tunge av mening
som ikke finnes, tunge av
ingenting, hvordan
kan ingenting
være så tungt, barnet
spør og spør hvorfor, hvorfor

er verden så tynn når den er så
tung, vi går numne
av null

VENDE AV
av Freddy Fjellheim

de siste timene
raker livet sammen
i en haug

vindsterk søndag
rommet en korridor
av sjuk luft

gjennomtrukket
i hjerteveggen
skodder slamrer
i pleiernes hvite ansikter

si det høyt
kan ikke si det for deg
vi møtes på halvveien

mellom liv og død

det er mitt liv
det er din død

ser deg svinne
overgitt
fra time til time
med det som

fødte meg

HENTET
av Johann Grip

Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

FRA SAMLINGEN TRASK
av Inger Elisabeth Hansen

Hun har plassert seg ugjenkallelig på den andre siden av det som hittil har vært, hun har
erklært seg ferdig med det der, og når hun går ut av døren er ikke gaten
et smug, slik man kunne forventet, gaten er ikke et kjælent smug med bluss
av lepper som stryker forbi og stjernene så varme, holdt så varmt på plass,
på plass som gullfisk svømmende i et hav av natt, den kongeblå natta
som gullfiskbollen holder på plass,

tvert imot er himmelen i bollen svart som den svarteste natt,
for hvorfor skulle det ikke være svarte natta der ute, når hun tar skrittet over streken, over
mållinjen, over terskelen, og setter skoen ned på fortauet i en vid boulevard, i en veldig aveny,
i en eksplosjon av avstand, en epidemi av hull

andre arkitekter
av Nils-Øivind Haagensen

1
et dikt går ikke omkring på rommet sitt og grubler
det er det mennesker som gjør
et dikt sitter ikke i en gul ørelappstol og leser dikt
det er det også mennesker som gjør
diktene til Ted Hughes
diktene til John Keats
diktene til Seamus Heaney
det er mennesker som leser sånt
det er mennesker som står ved vinduet og ser ut
på hustak, parkeringsplasser, grønne nåler og gule løv
biler, gnister fra sveiseapparat, hvite og brunrøde bygårder
lys, julelys, andre mennesker under sorte paraplyer
det er mennesker som liker slike utsikter, ikke dikt
det er mennesker som står i vinduene og drikker appelsinjuice
i et rom, i dette rommet

FRA SAMLINGEN ALT ER NOE ANNET
av Synne Lea

Jeg samler rødstrupene
på bunnen av regnet
og hjelper dem opp.
Jeg planter dem i tykk jord
og ser dem synge

som trær.
Dette er stemmen
på vei til himmelen. Den stopper
på det øverste trinnet
og ser ned. Den veiver
med stemmebåndet og kniper
seg fast til trappen
før den slipper.

FRA SAMLINGEN FORMULAR
av Markus Midré

det jeg skriver
har vært skrevet på et utdødd og mangetydig språk
og jeg oversetter det til mitt eget
slik alt jeg gjør har vært gjort
speilvendt, i en annen rekkefølge

derfor er også navnene utydelige
jeg skriver oslo men mener noe annet
jeg skriver musikk men hører metalliske klanger

ordene og bygningene flyter sammen
jeg skriver oslogate, grønlandsleiret
jeg skriver kaldt sludd
de dødes stemmer stiger opp mellom trærne

ORFISK FORKLARING
av Christian Refsum

"Hvis minibanken åpnes med makt
farges sedlene automatisk blå"

Så vakkert! (Og så irriterende
for skapsprengeren!)

Som om pengene kunne få
Eurydikes ansikt. Uutgrunnelig
hyllet i natt

INNHENTET
av Espen Stueland

en nymfe i hagen, halvt fortært
av kaprifolium, halvt en figur
barna svinger utenom
edderkoppnett og marmor
maisfargede nebb lyser
som hoppende billykter
der inne i løvverket; i kveld
har vi kommet til eventyret om trollene
som bare sier ett ord hvert hundrede år
når jeg har lest ferdig, legger jeg termosen i fiskeveska
låner den smalbremmede hatten med to hønsehaukfjær
(en innskytelse)
og går for å øse båten; et tomt pulverkaffeglass
er det eneste jeg finner, det tar lang tid
det er mørkt idet jeg skyver fra
over sandbunnen
stillheten innhenter meg straks skroget
løfter seg fri
ikke en gang skvulping når jeg ror
Et hvin gjennom lufta, som om en gigantisk sko
ble børstet i lange drag
forvirrer først
så skimtes konturen av gjess
mot himmelen som fortsatt, såvidt
er dypt blå i vest

I SALTPOSEN
av Einar Økland

Små speglar
med ryggane
vekk frå
kvarandre
Berre speglar

Alt dei speglar
er kvarandre
Rygg mot rygg
Side ved side

Alt saman
fargelaust likt
Synet av kvarandre
Lukta av kvarandre.
Smaken av kvarandre

Dei er alt for
kvarandre
Umistelege
for kvarandre
speglar dei
kvar si æve
for kvarandre
og alle sine farvel
med si æve
for kvarandre.

O
av Vemund Solheim Ådland

Ok. Brole - fn i ek. Ok bo.
E bi.
La to.
Ana. I ek.

O