Å sammenligne en forfatter som står støtt på egne bein med andre, vil alltid være for snevert. Likevel er det vanskelig å ikke tenke på Charles Bukowski og Hubert Selby jr. når jeg leser Den skitne Havanna-trilogien, noe som sikkert henger sammen med den direkte og råe språkbruken. Et annet likhetst...
Les hele anmeldelsen
Å sammenligne en forfatter som står støtt på egne bein med andre, vil alltid være for snevert. Likevel er det vanskelig å ikke tenke på Charles Bukowski og Hubert Selby jr. når jeg leser Den skitne Havanna-trilogien, noe som sikkert henger sammen med den direkte og råe språkbruken. Et annet likhetstrekk er at disse forfatterne skildrer livet til samfunnets utslåtte. Men i Gutiérrez' samfunn virker det som om det ikke finnes noen særlig flere samfunnslag over de utslåtte, i motsetning til Bukowskis Amerika. Denne boka er en sjokkerende leseropplevelse, mange av hendelsene i boka er grufulle, men enda verre er forholdene det leves under.
Men hadde det vært ren dokumentar eller journalistikk ville det vært uutholdelig, det som gjør at man tross alt leser videre er en litterær klo, et nærvær, en uro og en nerve som gjør det til kunst. Som det står et sted i boken: 'Den som lykkes med å finne ro og balanse, er for nær Gud til å være kunstner.' Roen og balansen minker etter hvert som man leser i boka. Det er en sterkt visuell bok som det er vondt å leve seg inn i, og som lever lenge i leseren.
Lukk
-stefan
Rating: 6
26.07.05