Hektet på historien
Det er måten Alnæs forteller på som gjør menneskene levende, og det er menneskenes adferd som fascinerer og gjør at dette historieverket er umulig å legge fra seg. Visste du for eksempel at det i 1600-tallets London ikke var lov til å banke sin hustru etter kl 2100? Det stod i byens vedtekter, og årsaken var at hylingen ikke skulle forstyrre kveldsroen. Dette vet vi blant annet fra puritaneren Samuel Pepys’ berømte dagbok, der han også forteller om sine planer for 1665: Hustruen er nå en ting, elskerinnen en annen, og kokkepiken er hyggelig nok, men utfordringen blir å forføre gullsmedens kone.

De store hendelser
Som vi ser, skjuler det seg mye under den engelske puritanismens ytre. Disse årene som bereder grunnen for den industrielle revolusjonen hundre år senere er en spennende tid. Alnæs tar oss også med til Tyskland under Trettiårskrigen og til Frankrike under Solkongen, Ludvig XIV. Ham har vi hørt mye om, selskapeligheter og slottet i Versailles og så videre, men hvordan hadde franskmennene det under Ludvig XIV? Her møter vi soldater og håndverkere og bønder og får se hvordan Solkongens regjeringstid førte til ordnede forhold på mange områder - måten håndverkerne fikk opplæring og godkjenning på finner vi trekk av den dag i dag. Og i disse årene ble Frankrike et foregangsland for moderne hygiene, blant annet fikk kongens elskerinne to badekar!

De store linjer
Karsten Alnæs lar oss også bli kjent med musikkens Østerrike og malerkunstens Spania, med Tsarens Russland, og med Europas nordligste utposter. I skildringen av politikk og samfunnsliv, av hverdagslivet for høy og lav, viser han hvilke strømninger som preget Europa, hva som påvirket utviklingen videre mot våre dager. Hans store overblikk og gripende fortellekunst er trygge og inspirerende guider på reisen fra Trettiårskrigen i første halvdel av 1600-tallet fram til den franske revolusjon og Napoleonskrigene i det vi avslutter 1700-tallet. Det viktigste resultatet av Karsten Alnæs’ storarbeid er dette: Det er blitt gøy å lese historie. Det skal historikerne være glade for. Leserne er det allerede.

Presentert av Rune Larsstuvold

Dette er andre bind i verket om Europas historie. Forfatteren har tatt for seg årene 1600-1800 og skildringen starter med vitenskapsmenn på veg til Vardø på 1730-tallet. Leseren får et innblikk i denne epokens kriger, eneveldige konger, vitenskaplige oppfinnelser, synet på barn og ekteskapet som institusjon, nye tanker om statsdannelser, menneskeverd og til slutt den franske revolusjonen. Forfatteren veksler mellom å trekke opp de store historiske linjene og å gjøre oss kjent med mennesker og enkeltskjebner. Med litteraturliste og register.