Kompani Orheim

Helt i starten leser vi at "i 1972, da det norske folket sa nei til medlemskap i EEC for første gang, blåste Sara opp til en sommerballong. Jarles spedbygde mamma, gravid, med det intetanende barnet i magen, i det flunkende nye rekkehuset, med en ganske ny Folkevogn i carporten, med nytt kjøkken, fargerikt, heldekkende teppe over stuegulvet, piano innfelt i bokhylla, og med egen hage, der mannen som ennå ikke var pappa, anla gressplen".

Med andre ord: idyll. Lille Jarle blir født inn i Sara og Terje Orheims paradis. Men det utvikler seg til å bli alt annet enn paradis.

Terje, pappaen, er en mann man umulig kan oppsummere i få ord, for samlivet hans med Sara begynner så bra. Han elsker kone og barn, og han ser på familien som en ukrenkelig og uinntagbar enhet. De tre er "kompani Orheim", siden Terje er umåtelig opptatt av andre verdenskrig, da menn var menn. Sine omfattende krigskunnskaper bringer han med stor iver videre til hustru og sønn. Han er bare litt over én seksti høy, og kompenserer sin manglende høyde og pondus med familiær dominans, og støyende og demonstrativ fotballek med ungene i nabolaget. Alle naboer og kolleger elsker ham. Han er så vittig og levende og tiltaksrik, Terje Orheim. Så heldig Jarle er, som har en slik far! Sier alle. Men bak idyllen er historien en ganske annen.

Mannlige forfattere som skriver om kvinner
Det er kanskje stygt sagt, men mannlige forfattere kan av og til oppfattes av kvinnelige lesere som ganske uttafor når det gjelder kvinneliv. Men jeg bøyer meg i støvet for Tore Renberg som har gitt oss Sara Orheim. Jeg gråter og ler og lider med henne. Og jeg pines og kvales med sønnen Jarle som strever med å bli voksen. Og jeg både forakter, og ynkes over Terje, mannen som vil, men ikke får det til. I virkeligheten er vi omgitt av Jarler. Vokst opp i utad pene og pyntelige hjem, mens bråmoden ansvarsfølelse river og sliter i dem, bak fasaden. Hvem skal ta seg av denne taperen av en far hvis mamma reiser fra ham? Tenker Jarle. Men jeg kan heller ikke svikte mamma. Tenker Jarle. Og slutten? Kleenex papirlommetørklær burde vært sponsor.