Revolusjon og kjærlighet

tekster i utvalg

; Ragnfrid Stokke (Oversetter)

Vår pris
99,-
Spar
231,-

Veil. pris: 330,- (Innbundet)
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Du får 5 bonuskroner

Om boka

ansvarlig

Kollontajs Revolusjon og kjærlighet er en samling prosa- og skjønnlitterære tekster, som ble skrevet mellom 1911 og 1926, hvorav noen ble publisert i 1923 under tittelen Arbeidsbiens kjærlighet. Kvinnespørsmål og kjønnsproblematikk løper som en rød tråd gjennom hele samlingen, og hennes skrifter vekket ikke særlig begeistring hos verken Lenin eller Stalin.

Kollontaj var politisk flyktning fra 1908 og fram til revolusjonen i 1917, erklært bolsjevik fra 1915 og folkekommissær for Sovjet-regjeringen mellom 1917 og 1918. I løpet av disse turbulente årene skrev hun fortløpende, deltok på arbeiderkvinnenes markeringer i London og Paris, og var taler på den første 8. marsmarkeringen i Norge. Ett år etter at hun startet sin karriere som yrkesdiplomat, publiserte hun Arbeidsbiens kjærlighet, hvor hun blant annet belyste hvor problematisk det var for kvinner å forene kjærlighetsliv og politisk arbeid. Disse skjønnlitterære tekstene kan også leses som et angrep på den politikken som ble ført i hjemlandet. Men, til tross for at loven om selvbestemt abort ble opphevet i 1936 og såkalte moderskapsmedaljer ble innført i Sovjetunionen, forholdt Kollontaj seg offisielt lojal overfor Stalin til sin død i 1952.

Om forfatteren:
Den russiske forfatteren, politikeren og yrkesdiplomaten Aleksandra Michajlovna Kollontaj (1872-1952) ble født i St. Petersburg og kom fra overklassen, som så mange andre revolusjonære i Russland. Hun levde et turbulent liv i svært omskiftelige tider og tilbrakte store deler av livet sitt i både tvungent og frivillig eksil. Da hun var i midten av tjueårene, brøt hun med sin mann for å studere sosialøkonomi i Sveits, og i 1899 ble hun medlem av Russlands illegale sosialdemokratiske parti (RSDRP). Det var også på denne tiden hun startet sin store litterære produksjon, som blant annet bestod av bøker, artikler, pamfletter, brosjyrer og brev. Hun ble stadig mer aktiv som politisk agitator, og mellom 1908 og 1917 var hun politisk flyktning, og oppholdt seg mye i Tyskland og USA.

Fra 1915 sluttet hun seg til bolsjevikene, og i mars 1917 vendte hun som en av de første politiske flyktningene tilbake til Russland. Etter oktoberrevolusjonen ble hun utnevnt til folkekommissær, men i 1923 endte hennes politiske karriere da hun ble utnevnt til verdens første kvinnelige diplomat og stasjonert i Oslo, der hun hadde oppholdt seg siden året før.

I de neste tjue årene var hun yrkesdiplomat, først i Norge, senere i Mexico og Sverige. Hun vendte tilbake til Moskva i mars 1945, hvorpå hun fikk en honorær funksjon som rådgiver i utenrikspolitiske spørsmål.

Fakta