Et dukkehjem

Et dukkehjem er blitt verdensberømt som et grensesprengende, kvinnefrigjørende stykke, ikke uten grunn. Men tar man for seg dramaet igjen, er det slett ikke åpenbart fra begynnelsen av at akkurat Nora Helmer skal bli stående som en av litteraturhistoriens modigste kvinner.

Vårt første møte med hovedpersonen er med en nynnende, naiv barnekvinne, som nipper stjålent fra makronposen. Når Torvald kaller sin kone for sin lille lerkefugl, gjør hun ingen motstand, men kvitrer kokett med. Skulle dette pludrende vesenet være et forbilde for tusenvis av kvinner før og nå? Men som vanlig hos Ibsen er ting aldri slik de fremstår ved første øyekast. Når bifigurene fru Linde og herr Krogstad trer inn i Helmers beskyttede stue, får vi vite at Nora bruker den vimsete og ødsle hustrurollen som sitt dekke for en dyp og farlig hemmelighet. Og når et ekteskap er bygget på løgner, er det bare et tidsspørsmål for illusjonene brister, med fatale følger.

Suzanne Brøgger har skrevet det innledende essayet til Et dukkehjem.

Suzanne Brøgger (f. 1944) er oppvokst i Danmark, på Sri Lanka og i Bangkok, og hun er en av Danmarks mest prisbelønte og profilerte forfattere. Brøgger debuterte i 1973 med den polemiske artikkelsamlingen Fri oss fra kjærligheten, som ble oversatt til om lag 20 språk. Siden det har hun utgitt et tyvetalls verk, alle i krysningsfeltet mellom essayistikk og fiksjon. Tematisk er hun opptatt av politisk og seksuell frigjøring og av prisen som betales for denne.

Blant hennes mest kjente verk er JA! (1984) og familiesagaen Jadekatten (1997). Hun skriver også dramatikk, sitter som en av få kvinner i Det danske Akademi og er en engasjert og profilert samfunnsdebattant. Selv fremholder Brøgger den selvbiografiske og Henry Miller-inspirerte Crème fraiche fra 1978 som den boken hun er mest stolt av.