Presentert av Siss Vik, frilansjournalist
Brudd byr på en åpning som vil bli stående som en av årets sterkeste: En tålmodig kø av mennesker står oppstilt i oppkjørselen til en bolig utenfor Drammen, forhutlet i det bleke lyset fra tunlykten. Hvem venter de på? Jo, på forfatteren som bor der inne, som har makt til å berette deres skjebner, løfte dem fram i lyset og skape mening av deres arme liv.
"Alle lengter vi etter å bli sett, å skape
ekte forbindelser med andre mennesker,
å slippe sorg og smerte"
Men forfatteren orker ikke akkurat nå. Forfatteren er trett, hun må sove, hun er ingen Gud, bare en middelaldrende kvinne som trår vannet. Så skjer det uventede.
En ellers høflig, men litt tafatt mann sniker i køen. Forbi den ulykkelige unge kvinnen med et spedbarn i armene. Inn i soverommet til forfatteren, der han vekker henne og ber om å bli fortalt før de andre. Og forfatteren lar seg motvillig overtale. Hun døper den sjenerte men utålmodige mannen for Alvar Eide og begynner å fortelle hans historie.
Sjenert, men standhaftig
Alvar Eide lever et ganske hendelsesløst liv som assistent på et kunstgalleri i Drammen. Hver ettermiddag spiser han ferdigmat alene hjemme i sin tomme leilighet. Alvar Eide er sympatisk og nøyaktig, flink til å selge kunst uten å lure folk, og det er viktig for ham å være snill og god. Kan det bli en spennende bok ut av et slikt liv? Nei, forfatteren endrer livet hans ved å sender inn en forfrossen, narkoman jente som trenger hjelp.
Etisk dilemma
En liten håndsrekning til den unge narkomane jenta fører til at hun tar hele hånden. Hun vil ha nøkkel til Alvars leilighet, hun vil dusje og sove der, og ikke minst, hun vil ha penger. Masse penger trenger hun. Alvar hjelper gjerne, men så er det dette nye bildet på galleriet: Et enormt bilde av en avrevet bro, "Brudd". Bildet Alvar har ventet på hele sitt liv. For bildet taler til ham. Maleriet koster 70 000, akkurat pålydende beløp på Alvars sparekonto. Alvar Eide blir skviset i et etisk dilemma mellom å bruke sine knappe ressurser på kunst eller å hjelpe et menneske. Det hadde ikke vært en Fossum-roman om ikke følgene ble dramatiske.
Hvordan det går for Alvar Eide, kan du finne ut ved å lese Brudd. Våre egne liv må vi finne ut av selv.