Vendepunktet

Den gamle mannen tilbringer natten med en vakker, ung pike. Da solen stiger neste morgen er hun like urørt, og mannens liv tar en ny vending.

"Du må ikke dø uten å ha opplevd det mirakel det er å pule den du elsker." Dette rådet får hovedpersonen i Gabriel García Márquez’ Alle mine triste horer. Rådet er godt og velment gode venner i mellom - fra den gamle, triste horen til den enda eldre navnløse journalisten som i det året han fyller 90 finner sitt livs store kjærlighet.

Bare gode venner
Han har hele sitt liv bodd i det store huset der han ble født, og der foreldrene døde da han var 32. Siden har han bodd alene i huset, omgitt av sine ordbøker og sin musikk. Hans tro tjenerinne, indianske Damiana, har vasket tøyet hans og laget mat til ham i årevis. Ellers har han vært for seg selv - han skulle stifte familie, men det var aldri noen hast, og alltid kom hans gode venninner horene i mellom ham og faste forhold som kunne blitt til noe.

"Rosa, innehaversken av byens gledeshus,
skaffer nittiåringen en purung jomfru.
Og han faller pladask."

Han har arbeidet som lærer, og i de siste 40 årene har han vært telegramredaktør i byens avis og leverandør av en signert søndagsspalte hver uke. Han er også avisens musikk- og kunstkritiker. Han er en levning fra gamle dager som de yngre generasjonene i avisen gjør narr av, men for leserne og avisens eiere er han som en helligdom, fordi han representerer det bestandige.

Et spørsmål om moral
Han er seg selv: "Det året jeg fylte nitti, ville jeg unne meg en vill elskovsnatt med en purung jomfru." Men Alle mine triste horer er slett ikke en beretning om umoral og skjørlevned, men historien om den ene, store kjærligheten. For Rosa, innehaversken av byens gledeshus, skaffer nittiåringen en purung jomfru. Og han faller pladask. Og hva kan han gjøre med det? Han går fullstendig av hengslene. Så blir hun borte …

"I Alle mine triste horer slår García Márquez
fast at også kjærligheten er magisk."

Fødselsdagen blir feiret i avisen, og han får en katt i presang. Han og katten går rundt hverandre i det store huset mens fortvilelsen og rådløsheten vokser. Han letter sitt hjerte til en av sine triste horer, og den ene nittiåringen sier til den andre: "Gjør hva du vil, men ikke la den jenta gå fra deg. Det finnes ingen større ulykke enn å dø alene."

Magi og dramatikk
Alle mine triste horer er en usedvanlig sensuell fortelling, blant det vakreste Gabriel García Márquez har skrevet. Slik hans hovedperson forfører og forføres, forfører Nobelprisvinneren sine lesere igjen. I hans penn sitter den latin-amerikanske diktningens magi.

I Alle mine triste horer slår García Márquez fast at også kjærligheten er magisk. I forfatterens hjemland Colombia var utgivelsen av Alle mine triste horer omgitt av stor dramatikk. Før den offisielle utgivelsen var piratkopier lagt ut elektronisk på internett, og for første gang var innbundne piratkopier å få kjøpt på gaten i hovedstaden Bogotá. Men forfatter og forlag fant mottrekk og lurte piratene - Gabriel García Márquez endret det siste kapittelet i romanen like før den offisielle utgivelsen. Av rent kunstneriske årsaker, sa forleggeren. For ordens skyld - den norske utgaven er oversatt av Kari og Kjell Risvik fra den offisielle originalen.

Presentert av Rune Larsstuvold, frilansskribent og oversetter.