Engelskfødte Caroline Carver vant de britiske krimforfatternes debutantpris i 2001 for spenningsromanen Tykkere enn vann (2002). Der møtte vi journalisten India Kane i avisen Sydney Morning Herald for første gang, og da viste hun at hun tålte å bli satt på harde prøver. Men verken hun eller redaktøren kan forestille seg hva hennes nye oppdrag skal føre til.
Kamp om ressursene
Riktignok er miljøorganisasjonen Greenpeace en rød klut i mange miljøer, og det er ikke alltid silkehanskene tas i bruk når kampen står om hvordan våre felles ressurser forvaltes. Likevel er det uten tanke på at oppdraget kan være forbundet med livsfare India mønstrer på Greenpeace-skipet Sundancer for å skrive om den ulovlige hvalfangsten som japanske skuter og fangstfolk bedriver i fredede områder. En slik rettsstridig ressursutnyttelse bør verden få vite mer om, mener Greenpeace. De sender Sundancer av gårde for å sette søkelys på forholdene og eventuelt få satt en stopper for virksomheten. Spennende stoff, synes Indias redaktør.
"I tett tåke blir Sundancer pårent av et digert, uregistrert skip og går ned."
Det skal bli mer enn spennende, for underveis tar turen en dramatisk vending. En natt som India og hennes beste venn Ned er på vakt, skjer det: I tett tåke blir Sundancer pårent av et digert, uregistrert skip og går ned. Seks besetningsmedlemmer mister livet i det dramatiske forliset. Blant de omkomne er Ned. India og resten av besetningen reddes av et japansk hvalkokeri. For skipet som rente Sundancer i senk, redder ingen, det blir bare borte i mørket. Det stanser ikke opp, ingenting tyder på at det har registrert kollisjonen med et annet skip. Men mannskapet må jo ha merket sammenstøtet, og ingen lar skipbrudne bli liggende hjelpeløse igjen i sjøen. Kan det ha vært en bevisst handling?
Tåken var tykk og sikten nær null, men India fikk et glimt av baugen på skipet som traff dem, og hun kunne lese litt av et nesten utvisket navn. Det er de eneste sporene hun har i jakten på det mørklagte spøkelsesskipet. Hun blir mer og mer sikker på at Sundancer ble rent i senk med vilje, og hun setter alt inn på å finne dødsskipet, koste hva det koste vil. India får god hjelp i letingen av redaktøren sin og av havnesjefen i Perth, men det er hun selv som må ta de verste støytene. Hun har en venn å hevne og en forbrytelse å avsløre i en jakt på liv og død som fører India til mange steder. Pussig nok også til den brennhete villmarken i Australias indre. Det er jo ikke det første stedet man leter etter uregistrerte tankskip. Men også der finnes ressurser noen vil utnytte og andre vil bevare, urinnvånerne har enda en gang mistet ett av sine hellige steder til kommersielle interesser, til det såkalte "fremskrittet".
"Seks besetningsmedlemmer mister livet i det
dramatiske forliset. Blant de omkomne er Ned."
Urinnvånerne har fått nok. En av dem lyser en forbannelse over et nytt boligområde. Det var der Ned bodde. De fleste beboerne der bare lo av forbannelsen, men Neds død setter latteren fast i halsen på mer enn én. Finnes det - så usannsynlig det enn kan virke - en sammenheng mellom havariet og forbannelsen?
Spennende og aktuell
En thriller skal være spennende, dramatisk og handlingsmettet, og det er Urent farvann til fulle. Den er "godt funnet på", den bobler av fikst uttenkt action og levende, interessante personer. Bedre heltinne å være på parti med enn India Kane skal du lete lenge etter. Og Urent farvann har et brennaktuelt tema som minner oss om at kampen mellom de gode og de onde kreftene i samfunnet koster dyrt - mer enn én gang i romanens løp kommer man på senkningen av Greenpeace-skipet Rainbow Warrior ved kai i Auckland, New Zealand i 1985. Det var ingen enkeltstående hendelse i kampen for miljøet. Eventyrersken og forfatteren Caroline Carver har som en av få greid å skrive en enda mye bedre nummer to-bok enn den prisbelønte debuten. Det sier det meste!