Rett hjem

For første gang kommer Anne Karin Elstad med en selvbiografisk roman. I Hjem følger vi ungjenta Anne Karin, familien og vennene hennes i sorg og fest, hverdager og høytider og skiftende årstider i bygda Hestnes i Valsøyfjord.

Anne Karin Elstad har nok lagt mye av sitt eget liv i bøkene sine, men i Hjem får du menneskene, bygda og konfliktene servert i ren tapning. Så hvis du lurer på hvor hun tar det fra, skal du sikre deg denne. I Elstads solsystem blir de andre  bøkene hennes planetene som kretser rundt Hjem, forfatterskapets skinnende gravitasjonssentrum. Det som utspiller seg på disse boksidene, har faktisk skjedd i virkeligheten.

Trådene samles
Det er «Anne Karin» som forteller sin historie, og den begynner som seg hør og bør for familiekrøniker: Trådene samles fra forskjellige norske bygder, byer og regioner og ledes inn i fortellingen som skildrer hennes slekt. Noen av trådene er ganske lange, de går helt tilbake til tidlig 1800-tall.

Mer berømt, men ikke i Elstads slekt, er juristen, forfatteren og arkeologen Helge Ingstad. Han ble innlosjert på gården en gang han var på forelesningsturné.

Anne Karins sorg
Slik møttes celebriteten og Anne Karin: «Da jeg håndhilste på ham, neide jeg og ønsket ham velkommen.
- Ja, det e ho Anne Karin så e husmor her i garda, sa onkel Ingvar.
- Er du husmoren? Men du er jo bare en liten pike?
- Du får vis'n Ingstad rommet hans du Anne Karin, så får'n gjera så vel å sett sæ te bords ettepå, sa far.»

I denne tilforlatelige velkomsten skjuler det seg en bunnløs sorg; Anne Karins nylige tap av moren. Hun bærer morens død med seg i sjel og kropp gjennom tidlige oppvekstår. For det er selvsagt Anne Karin som har ordnet med alt i forkant av Ingstads besøk. Fordi faren ikke greier å finne et kvinnfolk som vil ta en post på gården, faller oppgavene på «eldstejenta». Fra tolvårsalderen må Anne Karin derfor ta seg av tungt husarbeid, matlaging, melking av kyrne og annet av gårdens såkalte «kvinnfolkarbeid».

En bok som fyller deg opp
Men Hjem er så aldeles ikke en sorgtynget og bitter roman, selv om Anne Karin tidlig lærer slit, skam og bygdas knugende lover å kjenne. Dette er en roman som griper livet og rekker det fram til deg. Værsågod, her er det. Slik var det, folkens. På godt og vondt, gjennom tidlige barndomsår, krigsår, fest på lokalet (med tilhørende guttekikking) og «krigsår» med den eldre broren Arnljot som drev lovlig mye bøll med henne. Vi følger Anne Karin til seters og til  skolebenken. Hun elsket å gå på skolen, men å fortsette skolegangen var jo utelukket for den som måtte være husmor på gården.

Et studie i ekte nærhet
Hjem er et bevegende innblikk i en tilsynelatende helt vanlig norsk slekt der noe ekstraordinært skjuler seg i alle sammen, bare man gjør som Anne Karin og ser etter med hjertet. Boka er fylt med lukter, lyder og et mylder av små og store historier. Den er en studie i ekte, hverdagslig nærhet og av det slaget som fyller deg opp, helt til hårrøttene. Det lukter fjøs, mor, sommereng og Valsøyfjord av den. Du hører knitrende radiosendinger, snøen under Anne Karins ski og en norgesturnerende Jens Book Jensen underholde på ungdomshuset. Og hører du godt nok etter, kan du til og med høre lommen i det fjerne fløyte i moll.

Børge Skråmestø er tekstforfatter