Den vonde beskjeden

Noen må gjennomleve - og overleve - det som de fleste av oss ikke engang våger å tenke.

Presentert av redaksjonen.

Denne boka handler først og fremst om å leve. Den er en styrkeoppvisning og en inspirasjonskilde - og som Gunnhild Corwin skriver: Vi klarer det vi må.

Kastet ut i kaos
Ida, den yngste datteren i Corwin-familien, er 18 år. Hun er sterk, smidig og energisk, og balletten er hennes store lidenskap. Ballettkompaniet skal snart ha premiere, og Ida nekter å ta det med ro, til tross for en forkjølelse som ikke vil gi seg. Moren gir seg ikke, og til slutt går Ida med på å oppsøke lege. Besøket hos legen sender familien ut i det ufattbare: At deres yngste datter og søster, som virker nesten udødelig, har en potensielt dødelig sykdom. Forkjølelsen viser seg å være akutt lymfatisk leukemi.

Når det utenkelige blir virkelig
Hva skjer når man får den beskjeden alle foreldre frykter mest av alt - at man kan komme til å overleve sitt eget barn? Gunnhild Corwin understreker at hun ikke sitter på noe fasitsvar, for det finnes like mange reaksjoner som det finnes mennesker - og ingen av dem trenger å være mer riktig enn de andre. Familien Corwin kunne trekke veksler på de tette båndene i familien. For dem ble det viktig å involvere søsken, venner og naboer på ulike måter - ettersom hvilke behov som måtte dekkes. Idas noe eldre kjæreste, Jonas, viser seg verdig en oppgradering fra betegnelsen "Drittsekken" til å bli et kjært familiemedlem.

"Hva skjer når man får den beskjeden man frykter mest av alt 
- at man kan komme til å overleve sitt eget barn?"

 Personalet på Rikshospitalet skulle komme til å bli en trygg havn. Det er oppløftende å lese om hvordan de engasjerte seg i Ida, ikke bare profesjonelt, men at de også var rause og modige nok til å engasjere seg som medmennesker, nesten som en ekstra familie. Ida og moren fikk sin faste, trygge base på Riket, som de kaller det - en trygghet som skulle komme til å bli en viktig ressurs. Den rake motsetningen fikk de oppleve ved ankomsten til Radiumhospitalet: Kan vi være bekjente av å ha kølappsystem for alvorlig kreftsyke?

Om å bære alt alene
Det er utrolig hva ett menneske kan klare - en stund. Men ettersom ukene blir til måneder og kreftene nesten tar slutt, er det viktig å kunne legge fra seg litt av byrden, og oppsøke hjelp og støtte der man kan finne det. For Gunnhild Corwin ble gode samtaler med venner viktige, men hun innså også nødvendigheten av å oppsøke profesjonell hjelp hos en terapeut. I de tyngste stundene faller det naturlig å oppsøke all hjelp man kan få, også mental drahjelp. Det er mange hensyn å ta: Først og sist til den som er syk, men også til seg selv, ektemake, og ikke minst til de andre barna, som også har behov for å bli sett.

"Det er utrolig hva et menneske kan klare - en stund."

De aller fleste kjenner følelsen av å ikke strekke til. Av og til er det kanskje riktig å innse at det faktisk finnes situasjoner der det ikke er mulig å strekke til for alle. Når et nært familiemedlem er så sykt som Ida, kan man komme i fare for å leve så fullstendig for den som er syk, at man nesten utsletter seg selv som person. Gunnhild Corwin kom etter hvert til en erkjennelse av at hun svarte på spørsmål om hvordan hun hadde det, med å fortelle hvordan det sto til med Ida. "Jeg er ikke Ida, og hun er ikke meg."

Leve her og nå
Når man spiller med livet som innsats blir det kort mellom oppturer og nedturer. Idas dans er gjennomsyret av evnen til å glede seg når muligheten byr seg. Gleden over å gå på epleslang med rullestol, over fremmede menneskers godhet eller det varme solskinnet blir ekstra viktig når det ser mørkest ut. Det er fascinerende å følge Idas utvikling gjennom boka - fra en sterk, ubekymret tenåring til en moden kvinne i løpet av 14 måneder. Idas farvel med hvert enkelt familiemedlem, skreddersydd etter deres spesielle behov, er hjerteskjærende og gripende lesning. Som Jon Magnus har formulert det: "Idas dans er en fabelaktig bok om kjærligheten til livet, om kjærlighet mellom to unge mennesker - og om en families kjærlighet til sin sterke, flotte datter."