Presentert av Rune Larsstuvold, frilansjournalist
Annika Bengtzon i Stockholms-tabloiden Kvällspressen er gjest på Nobel-festen. Hun skal dekke festlighetene for avisen, men i løpet av sekunder forvandles grand galla til blodig kaos. En israelsk Nobelprisvinner i medisin blir skutt på dansegulvet, kvinnen han danser med blir også truffet, og hun dør.
"Nobels testamente er intens, spennende og dagsaktuell"
Hun er Carolina von Behring, leder av Karolinska Institutets Nobelkomité. Er dette en Al Qaida-aksjon mot den israelske prisvinneren? Eller et regelrett attentat rettet mot en annen? Mot von Behring?
Reporter - med status som vitne
Annika er nærmeste øyenvitne til attentatet. Hennes signalement gir politiet spor som fører til at morderen kan identifiseres og jakten settes i gang. Men som vitne får Annika forbud av politiet mot å skrive i avisen eller si noe som helst om saken så lenge den etterforskes. Her er hun til stede ved årets nyhetssak, og så kan hun ikke dekke den! Det er en uholdbar situasjon både for avisen og henne selv, og hun går ut i permisjon.
"... som vitne får Annika forbud av politiet
mot å skrive i avisen"
Mange måneder etter kommer Annika tilbake, drapssaken fra Nobelfesten er fortsatt ikke løst og hun tar opp tråden igjen. Hun tror ikke på Al-Qaida-teorien. Hun tror hun vet hvem som skulle drepes, og bit for bit setter hun sammen et motiv. Politiet leter etter morderen med Annikas signalement som grunnlag. Men den ettersøkte får vite at Annika er politiets kilde og at også hun jobber med saken. Annika blinkes ut som neste offer.
Eksplosiv roman
Innskutt i romanen i form av biter fra offerets arkiv finnes en kort og velformulert Alfred Nobel-biografi som høyner lesegleden. Liza Marklund har skrevet sin beste krim til nå: Nobels testamente er intens, spennende og dagsaktuell. Medlemmene av redaksjonen i Kvällspressen er tatt på kornet, det gnistrer av de mellommenneskelige forholdene, og mennesker og miljøer lever - det er en eksplosiv roman med et klart budskap om at menneskene bør leve i fred med hverandre. Det må da kunne være i Nobels ånd!