"Det beste Åsa Larsson har skrevet så langt Dagbladet
"Jeg er glad for at det er akkurat denne boken som verdens lesere nå kommer til å sluke" Svenska Dagbladet
En dypfrossen død kvinne blir funnet i en iskald hytte langt ute i de nordsvenske skoger. På seg har hun joggedress og luksusundertøy. Rundt ankelen har hun et mystisk, rundt brannsår.
Ny start
Dette er opptakten til Åsa Larssons tredje bok om Rebecka Martinsson og de to politifolkene Anna-Maria Mella og Sven-Erik Stålnacke. Faste lesere av Larsson vet at hun sjelden lar heltene sine slippe enkelt unna. Heller ikke denne gangen. Når bok tre åpner er den hardt prøvede advokatfullmektigen Rebecka innlagt på mentalsykehus, etter de fryktelige hendelsene i forrige bok, Spilt blod. Ute av stand til å fortsette i jobben sin i Stockholm, flytter hun etter hvert inn i bestemorens gamle hus i Kiruna. Her forsøker hun langsomt å komme seg tilbake til livet, og tar jobb som assisterende statsadvokat.
"Ved hjelp av en sjelden språklig følsomhet skriver hun
like kaldt og presist som den nordiske vinternatten"
Rebeckas motstykke er den trygge politiinspektøren Anna-Maria Mella. I sterk kontrast til enslige Rebecka lever Anna-Maria et hektisk familieliv, med huset fullt av unger og gammel oppvask. Men én ting deler de to kvinnene: Fascinasjonen for å fakke drapsmenn. Det får de gjort til gangs i Svart Sti.
Fatale følger
Etterforskningen fører dem langt vekk fra Kiruna. Det som begynner som et mystisk mord, utvikler seg til å bli en halsbrekkende historie der storpolitikk og en globalisert virkelighet danner bakteppet. I sentrum står gruveselskapet Kallis Mining. Ved første øyekast et svensk industrieventyr. Men muligheten til raske penger har en tendens til å få fram det verste i menneskene. Også i Svart Sti, der trangen til rask fortjeneste og en utsvevende livsstil viser seg å få katastrofale følger. Det er mange sterke damer i Åsa Larssons bøker. Men det er befriende lite "kvinnefølsomhet". Larsson er ikke redd for å male ut grusomme detaljer, og som i de to foregående bøkene markerer hun seg som en observant forteller. Ved hjelp av en sjelden språklig følsomhet skriver hun like kaldt og presist som den nordiske vinternatten. Resultatet er en kriblende uhygge som setter seg i ryggmargen hele boka igjennom, der nøkkelen til den etterlengtede oppklaringen ligger like mye i detaljene, som i det som blir fortalt direkte.
Men det er det psykologiske som er Åsa Larssons sterkeste side. Skildringene av det originale persongalleriet gjør Svart Sti til noe mye mer enn en underholdende spenningsroman. Historien om lille Ester som kan huske både bakover og framover i tid, hadde nesten fortjent en egen bok i seg selv. Og skildringen av Rebeckas varmhjertede nabo Sivving er et fint portrett av kjærligheten som ligger i et godt naboskap. For ikke å glemme Rebecka selv. I henne har Åsa Larsson skapt en hovedperson som det blir mer og mer spennende å følge. Uten å røpe for mye, skjer det også ting på det private planet som lover godt for bok nummer fire.
"Det eneste som er bedre enn en enkel dose
Åsa Larsson, er en trippel"
Svart sti er en slik bok som kan omgjøre selv en hyggelig høstformiddag til en skummel og kald vinterdag i de dype svenske skoger. Ingenting for reddharer, men for alle andre er det bare å sette seg tilbake og nyte det som best en kan. Du trenger ikke å ha lest de to første bøkene om Rebecka for å ha glede av Svart sti. Men det anbefales. Det eneste som er bedre enn en enkel dose Åsa Larsson, er en trippel.