I Andrea D blir hovedpersonenes liv på avgjørende vis formet av århundrets fremste merkestein, verdenskrigen
og jødeforfølgelsene.

Forsoning
Boka handler også om hukommelse, om minner som må gjenskapes og skapes, om å forsones med slekt og historie. Det er en klok, vakker og tidvis vond fortelling. Det er gjerne sånn med gode fortellinger.

«Det er en klok, vakker og tidvis vond
fortelling. Det er gjerne sånn med gode
fortellinger.»

Det begynner på et slags mørkeloft, der fortelleren Lea sitter og rydder opp i barndomshjemmet og et helt liv, før den demente moren hennes skal på sykehjem. Moren er romantittelens Andrea D og nå er historien hennes i ferd med å bli borte i sinnet hennes. Skal Lea berge den må hun gjøre det uten hennes hjelp. Til gjengjeld har hun en stor, svart bok. Kanskje står det noe i den, kanskje skriver Lea det selv. I alle fall både konstruerer og rekonstruerer hun den livshistorien moren har fortalt henne så lite om.

Dramatisk
Andrea Ds liv starter på dramatisk vis tett før første verdenskrig, da den femtenårige ungjenta som skal bli moren hennes voldtas et sted utenfor Vilnius. Denne femtenåringen er imidlertid ikke noe stakkarslig offer, hun hevner seg kontant ved å brenne ned voldtektsmannens gård. Skjønt ikke før hun har reddet ut dyra hans, deriblant en mishandlet hest som blir den første følgesvennen hennes. Den andre er en ung, jødisk kramkar, som gradvis vinner hennes kjærlighet. Hesten, kvinnen, mannen og det kommende barnet – det er bibelske og nesten evige skikkelser, der de legger ut på vandring. Lea utstyrer dem da også med navn som har gjenklang, Yosef og Mira. Kanskje vet Yosef at barnet som kommer ikke er hans, uansett oppfører han seg som faren hennes.

Balansekunstner i livet
Andrea vokser opp på den store, duvende, trygge hesteryggen, under familiens vandringer i Polen og de baltiske landene, under og etter første verdenskrig. Hun blir en ypperlig balansekunstner av det. Det hun får å balansere på blir etter hvert tøffere ting enn hesteryggen. Knivsegger. Avgrunner. Det skal bli vanskeligere å være både omstreifer og jøde i disse traktene. For mens Andreas egen, lille historie tar form og gir henne både en ektemann og en datter, er den gale
mannen med frimerkebarten i ferd med å rive den store historien i stykker. Under en åndeløs flukt fra de tyske okkupantene blir Andrea tvunget til det uutholdelige: å stumt være vitne til at hele familien hennes, mor, far, ektemann og datter, meies ned.

Flere spørsmål enn svar
Det er denne kvinnen som skal bli Leas mor i et annet land, en annen, fredelig tid. Fremdeles balanserer hun på kanten av avgrunnen. På Leas barndomsloft er det flere spørsmål enn svar, flere hull enn minner. Skal hun kunne forstå og forsones med sin historie, må den både gjenskapes og skapes.

Den store historien
Med sitt europeiske utsyn representerer Andrea D en utvikling i Margaret Skjelbreds forfatterskap. Riktignok har den store utenverden vært der også i de tidligere romanene hennes, men da som det stedet de vestfoldske sjømennene forsvant til, for å overlate bygdeuniverset til kvinnene. Denne gangen er den store historien tettere sammenvevd med den lille egne, begge like avgjørende og umulige å unnslippe.

«Skal hun kunne forstå og forsones med sin
historie, må den både gjenskapes og skapes.»

Annet enn gjennom fortellingen, da. Skjelbred er en av de forfatterne som har tro på folk og på fortellingens frigjørende og helbredende kraft. For leseren er det en smittsom og berikende tro.

"...verdig merkestein for alle overlevere, selvhelbredere og løvetannbarn" VG