I Noe til besvær bringes vi inn i en bemidlet, engelsk middelklassefamilie hvor alt burde ligge til rette for en idyllisk pensjonisttilværelse for den tidligere lekestativfabrikant-direktøren George Hall og kona Jean. De er bosatt i Peterborough nord for London. Barna, Katie og Jamie, har blitt voksne og bor i London. Katie jobber med kulturformidling, Jamie med eiendom.
Fryd og gammen?
Bare hvis George og Jean velger å se bort fra at Katie (som har skilt seg fra Graham som hun har sønnen Jacob med), ampert har bestemt seg for å gifte seg med Ray, som resten av familien betrakter som Hulken med "kvelerhender", og langt under deres stand. Og hvis de i tillegg velger ikke å tenke så altfor mye på det faktum at Jamie er homse - nå med voldsom kjærlighetssorg. Kjekkasen Tony har slått opp med ham, fordi Jamie ikke ville ta ham med i bryllupet.
Dessuten, tenker Jean i sitt stille sinn, er det kanskje heller ikke så heldig for ekteskapets erotiske flamme at hun har gått hen og innledet et hemmelig forhold til Georges tidligere kollega David, som røyker damesigarer.
"Hylende morsom, dypt innsiktsfull og skarp.
Haddon har skrevet vakkert om livets mer rotete sider
med en sikkerhet og en styrke som er få romanforfattere forunt å ha."
Scotland on Sunday
Så en dag, mens George er i ferd med å trekke på seg dressbenklærne, oppdager han en oval flekk på hoften. Den er mørkere enn huden omkring. Den flasser litt.
Doktor Barghoutian forsikrer vår mann om at dette er et ganske ufarlig nummulært eksem. Særlig. George er overbevist om at han har fått kreft og skal dø. Galskapen senker seg over ham. Kanskje er det like greit å få det overstått med et dramatisk selvmord på motorveien? Nei. George er en dannet mann. Skal han bli gal, skal det skje på dannet vis.
Vin og valium
Georges mentale tilfelle akselererer raskt, forsterket av at bryllupsfesten skal avholdes på Hall-familiens brede plen i Peterborough, pluss at han tar Jean og damesigar-David på fersken i deres ekteseng ...
"'Noe til besvær' er et godt eksempel
på hvorfor det i det hele tatt finnes romaner"
The New York Times Book Review
Men tro nå ikke et sekund at Noe til besvær er en dyster roman. Den er engelsk. Det er et familiedrama med litterære røtter tilbake til forfattere som E.M. Forster og Charles Dickens. Derfor er alvoret, sårheten og hemmelighetene pakket sprettent inn i hjertevarmt stress og tørr, engelsk humor. Dette handler om De Store Spørsmålene, om tilhørighet og menneskets lodd, omsluttet av puddinger, øl, valium, te og tette toaletter.
Georges galskap gjør etter hvert alle gale, noe vi lesere får førstehåndskjennskap til ved at vi smetter inn og ut av hodene til både George, Jean, Katie og Jamie - ikke helt ulikt viset Anne B. Ragde lar oss følge menneskene på i hennes siste bøker. Vi blir glade i familien Hall. Familiemedlemmene trer fram for oss som virkelige mennesker. De blir vennene våre.
Avhengighetsskapende feelgood-roman
Briten Mark Haddon har en rekke bøker på samvittigheten, og dette er hans andre bok for voksne. Den internasjonale bestselgeren Den merkelige hendelsen med hunden den natten, hans første, var en stram, Erlend Loe-aktig og "naiv" fortelling. Noe til besvær er annerledes. Den har den samme, snertne blandingen av alvor og humor, men er bredere anlagt, mer episk. Den er en avhengighetsskapende feelgoodroman av typen som en ekte bokelsker ikke engang kan la ligge på nattbordet. Den må ligge på hodeputen, når du sover. Den er Eremittkrepsene møter Howards End, tilsatt en film-dash Love Actually og Fire bryllup og en gravferd. Det er så superdeilig lesning at jeg hallisunerte et stjernegalleri med britiske favorittskuespillere og lot dem kroppsliggjøre alle personene i boka! Det skulle ikke forundre meg det minste om Noe til besvær med tid og stunder dukker opp som en storfilm.
Denne romanfesten om familielivets indre mekanismer, er som en sommer på de britiske øyer. Lys, sval og roseduftende, av og til med noen tunge regnskyer. Men skyene glir alltid til side for å la solstrålene bre seg over håpets grønne enger i de av sjelens mer sør-engelske regioner.