|
|
Et par på skogstur finner en livløs guttekropp. Mannen de nettopp passerte, var neppe en vanlig turgåer. Konrad Sejer settes på saken. Så forsvinner en ny gutt.
Presentert av Sissel Gran
Hva er det aller verste? Det som kommer høyere opp på verst-listen enn voldtekt, utroskap og mord?
Det aller verste, det som mest av alt bringer frem hatfølelsen i oss, er gjerningene til barnemisbrukeren - han som virkeliggjør foreldres mareritt. Slike uhyrer finnes der ute, midt iblant oss, og påkaller vår frykt og forakt. "Det er uforståelig!", sier vi. "At det er mulig å gjøre sånt mot et barn!"
Vil Konrad Sejer finne mannen
alle jakter på?
Et realt mord har vi større forståelse for, for de fleste av oss har lekt med tanken. Utroskap har vi vært i nærheten av, enten som utøvere eller dens ofre. Sex med tvilsom frivillighet - i alle fall ulyst - er ikke ukjent i store grupper av den voksne befolkningen. Men misbruk av barn - der går grensen for vår erfaringsverden og vår forståelse, og den pedofile befinner seg utenfor denne grensen.
Han er en fremmed, et dyr, en vi aldri kan identifisere oss med eller føle sympati for. Bare å gi ham plass mellom to permer, skrive om ham, uten forakt, slik Karin Fossum gjør, og behandle ham som et menneske med en bakgrunn og et liv, vil kunne påkalle manges vrede.
Det er mye å lære her, og det er mye god moral. Forfatteren snakker direkte til min samvittighet når hun beskriver den pedofiles oppvekst med en mor som sendte ut en kontinuerlig "skur av bebreidelser" over ham. Det er godt sagt. Det er slikt som er "kriminelt", det er slike handlinger som er virkelighetens grøss og gru.
Sissel Gran er psykolog. Hun har vært aktuell med serien "Elsker, elsker ikke" på tv og som samlivsekspert i Aftenposten.
Publisert: 19.06.2007|
|
Leser- anmeldelser |