Rivaler og kjærester

Ung og talentfull har Aksel alle forutsetninger for å bli best. Så viser det seg at hans store kjærlighet også er hans argeste konkurrent.

En vakker sommerdag, på slutten av 1960-tallet i Oslo. Det utenkelige skjer: Moren til Aksel løper ut i elva etter en krangel med sin mann. Hun legger på svøm, full av vin og harme. Strømmen er stri. Utfallet er skjebnesvangert - og mollstemtheten legger seg som et grått teppe over boksidene.

Redningsplanken
Aksel prøver å spille opplevelsen av seg. Pianoet blir hans redningsplanke - og besettelse. Han klamrer seg til det som om det gjaldt, ja, nettopp, livet. Og det gjør det for Aksel. Det står om livet. Han og moren hadde et svært nært forhold, og musikken lå som et beskyttende slør over dem begge. Aksel bestemmer seg for å ofre seg for musikken og pianoet, for morens skyld. Han begynner å skulke skolen og øver dagen lang. Presset innefra øker.

"Musikken lå som et beskyttende slør over
dem begge."

Storesøsteren Cathrine kom ikke godt ut av det med moren. Hun lever et hemmelig liv utenfor det dystre hjemmet, som det strømmer musikk ut av til alle døgnets tider. Er det ikke Aksel som øver på pianoet, så er det faren som spiller konas gamle grammofonplater. Foruten grammofonplatene er det jobben som er hans redningsplanke. Den klamrer han seg til, for alt det er verdt. Problemet er at det har han alltid gjort. Og faren for at planken skal brekke i to, er stor.

Unge Pianisters Samfunn
Så møter Aksel Anja Skoog. Hun spiller også piano. Skal Aksel få nok en redningsplanke å holde seg fast i? Eller er Anja bare en konkurrent i det yrket de begge er så fast bestemt på å virke i? En konkurrent det vil være svært vanskelig å overvinne, i musikkmiljøet som begynner å hardne til i hovedstaden. Den harde kjernen er de mest ambisiøse ungdommene som var med på finalen i Ungdommens Pianomester 1968, som skulle vise seg å bli nok en skjellsettende opplevelse for unge Aksel. De unge pianistene bestemmer seg for å stifte Unge Pianisters Samfunn. Presset kommer ikke bare innefra lenger. Nå kjenner Aksel at det kommer utenfra også.

Gripende lesning
I det ene øyeblikket er stemningen høystemt, i det neste mollstemt, dernest løper fortellingen av sted i en voldsom fart, før farten dempes og roen senker seg. Men ikke lenge. Kjedelig blir det aldri, uansett takter og tonefall. Men det er naturligvis ikke bare fortellemåten og komposisjonen som gjør Til musikken til så gripende lesning.

"Hele livet spilles bildene fra ulykken
som en film i hodet hans."

Det er vel så mye personskildringene og det psykologiske samspillet personene imellom. Aksel Vinding er en usedvanlig ung mann, som opplever noe fryktelig opprivende en gang sent i barndommen, en hendelse som brenner seg fast i hukommelsen. Hele livet spilles bildene fra ulykken som en film i hodet hans.

Strabasiøs ferd
Til musikken er en kunstnerroman, en roman om en ung manns strabasiøse ferd mot å bli en stor og berømt pianist. Men den er også et familiedrama, et voldsomt og skjellsettende et. Og ikke minst er den en kjærlighetsroman, der Aksels lengsel etter samhold og nærhet - etter Anja - er ektefølt og like viktig som musikken. Så er spørsmålet om kunsten og kjærligheten kan forenes.