Alene i verden

"Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa." Slik lyder sms-en 18 år gamle Julie mottar idet hele familien hennes styrter i døden.

Julie mister alle sine nære. Tilbake sitter hun med fett hus i Holmenkollen, en konto som flommer over av penger og en polsk altmuligmann som hun ikke riktig vet hva hun skal gjøre med. Psykologen foreslår dagbok som terapi. Hun hater ideen like høyt som hun forakter psykologen, men begynner motvillig. I dagboks form følger vi henne på desperat jakt etter nytt holdepunkt i livet, samtidig som suicidale tanker truer.

"Julie er ensom, men fandenivoldsk. Hun er redd for livet, ikke for døden."

Julie innleder en intens jorden rundt-flyvning. Det går fra by til by, fra flyplass til flyplass i et voldsomt tempo. En koreansk kortbaneløper med olympisk gull stopper ferden hennes for en tid. Sexen er het, men språket er det verre med, så snart reiser Julie videre. Hennes håp er en endelig løsning på Kanariøyene, men ingen ting går som planlagt.

Rørende og morsomt
Det er ikke ofte man ler høyt når man leser, men det gjør man av Muleum, paradoksalt nok. For først og fremst er dette en usedvanlig sår roman fra Erlend Loes hånd. Julie er ensom, men fandenivoldsk. Hun er redd for livet, ikke for døden. Historien om henne gjør inntrykk på flere plan.