Med disse ingrediensene tilbereder Knut Faldbakken varene og serverer sterke saker "rett i åra".
Hanekamp
Tyvene er Faldbakkens fjerde kriminalroman med Hamar-etterforskeren Jonfinn Valmann i hovedrollen. I denne boka går Valmann frivillig inn i en drapssak som blant annet inkluderer egne fjerne slektninger, hans samboer og svigerinne.
Som om ikke varsellampa skulle blinke høyrødt av det, sorterer saken til overmål inn under Oslo politidistrikt. All mulig grunn til å holde labben vekk altså. Men Valmann er av den typen som selv i feriemodus kompromissløst følger kallet og instinktet, og bare ytterst sjeldent tjenestevei. I Tyvene bærer det i all hovedsak vekk fra flatbygdene og potensiell lyssky virksomhet i mørke skoger til tigerstadens mørke gater. Dermed er scenen satt for det obligatoriske prestisjeoppgjøret mellom inntrengeren fra et annet politidistrikt (Valmann) og den eplekjekke og glatte Olav Tjenn som leder etterforskningen i Oslo. For å gjøre hanekampen ekstra pikant, viser det seg at Olav Tjenn i studietiden har hatt et forhold til Valmanns samboer Anita Hegg. Hovedstadsarroganse står mot sunt bondevett. Om noen skulle være i tvil: vår mann fra Hamar slår godt fra seg. Det er i alle fall ikke Mjøsas store sønn som blir etterlatt som en sommerdaff innlandsfisk på land.
Alle veier fører til Majorstua
Tyvene er fortalt på en fascinerende måte. Fortellingen trer fram gjennom fem svært ulike personer, noe som åpner for parallellhandlinger. Vi følger de samme opptrinnene og situasjonene, men fra forskjellig perspektiv, et fiffig grep som høyner spenningsnivået betraktelig. I innledningen er det for eksempel en sann skrekkblandet fryd å gradvis oppdage at alle personene ubønnhørlig ledes mot det samme stedet, til en leilighet i Trudvangveien, som skal bli selve åstedet for et drap i jakten på en datamaskin. Denne datamaskinen, som står sentralt i plotet, er selvsagt ikke en gjennomsnittlig PC. Her snakker vi om en kraftig Mac, hackernes og de digitale feinschmeckernes adelsmerke, som åpenbart inneholder vital informasjon, men i kryptert form. Ved en tilfeldighet havner Mac-en i Valmanns hender, som bare er måtelig orientert i digitale omgivelser. Men han står ikke uten lokale hjelpere. I moderne kriminallitteratur holder alle politihus, ja selv det minste lensmannskontor, seg med en husnerd; en hacker som gladelig avbryter ferien hvis
kodeknekkingsutfordringene er store nok. Langsomt knekkes kodene og sporene peker østover mot Helsinki, med mulige forgreninger til Baltikum.
Erotisk thriller
Med så mange forskjellige fortellere kommer vi også godt under huden på en mildt sagt broget forsamling mennesker. Her er typer som ikke bare opererer på den andre siden av loven, men som også balanserer hårfint på grensen til normaliteten. Faldbakkens roman er en pandoraseske der det strømmer ut boarderlinere, sadister og promiskuøse kontrollfriker. Her finnes sterkt seksualiserte skikkelser, ekte og uekte blondiner som viser stor interesse for rollespill også utenfor soverommet. Tankene dras uvegerlig mot Sharon Stone i "Basic Instinct".
For å ta fikenbladet fra munnen: Faldbakken har i enkelte partier skrevet noe så sjelden som en vellykket erotisk thriller. Men de erotiske utskeielsene framstår ikke som løsrevne og lavpornografiske innslag fra øverste kioskhylle, men er naturlig integrert i plotet og handlingen.
Krimkonge?
Tyvene er på alle måter en vellykket spenningsroman med et oppdatert og fascinerende plot, thrilleraktig trøkk i framstilingen og et utall besnærende figurer. Knut Faldbakken konsoliderer med denne boka sin nyervervede posisjon som durkdreven krimforfatter. I et land som Norge hvor vi med god grunn raust utpeker krimkonger og -dronninger, er det på høy tid at Faldbakken tas inn i det rojale lauget.
"'Tyvene' er en svært innholdsrik roman, som (...) oppfyller
alle krimsjangerens krav til opprulling og logisk løsning"
Dagbladet