Fru Marta Oulie

"Jeg har vært min mann utro" slår an takten for et verdensberømt og enestående forfatterskap i nobelprisformat. Sigrid Undset (1882-1949) er eneste norske kvinne som har fått nobelprisen i litteratur. Det sier det meste.

100-årsjubileum
Debutromanen Fru Marta Oulie kom ut for første gang for 100 år siden. Det er det all grunn til å feire, noe som også ble gjort under Undset-dagene på Lillehammer tidligere i år. Utroskap var litteraturfestivalens hovedtema.

"Et verdensberømt og enestående
forfatterskap i nobelprisformat."

Utroskap har aldri vært akseptabelt, heller ikke for 100 år siden da Sigrid Undset startet sitt formidable forfatterskap ved å hoppe rett ut i dette tabubelagte temaet. Det viser hvor radikal og modig Undset var, allerede som 25 år gammel kontordame i Kristiania. Fru Marta Oulie er tankevekkende og sterk lesning - også i dag. Vi undres over at et slikt tema kunne blottstilles med en slik varme og ærlighet for 100 år siden. Det er Marta som har vært sin mann Otto utro, og til og med fått barn med husvennen Henrik. Martas tæringssyke ektemann vet ikke noe om dette, men Martas anger er likevel ulidelig.Sterkere følelser finnes ikke: død, kjærlighet, anger, skyld.

Samtid og middelalder
Også i novellesamlingen Den lykkelige alder, som kom allerede året etter, er det kjærligheten mellom mann og kvinne som er det store temaet, særlig sett i lys av ungdommens lengsler og drømmer. Men barnets sårbare sinn skildres også med respekt og ærefrykt, for eksempel i Et halvt dusin lommetørklær: en forunderlig novelle om lille Bildit som ikke får gå på danseskole, og som heller ikke får det hun ønsker seg aller mest etter farens forretningsreise til Kristiania. Forventninger går over i skuffelser, drømmer går i knas for ei lita jente - slik småjenter har opplevd det i uminnelige tider.

Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis (1909, det samme året Undset får forfatterstipend og drar til Roma) er første historiske roman fra Sigrid Undsets hånd. Men for Undset handlet det fortsatt om samtid, selv om handlingen nå er lagt til middelalder, rundt år 1000: "Man kan jo bare skrive romaner om sin samtid," som hun sa. Her handler det om skjendet kjærlighet, om kjærlighet som går over i hat og hevnlyst på grunn av mannens vold og makt.

Nobelprisvinner
Da Sigrid Undset fikk nobelprisen i litteratur i 1928, åtte år etter at Knut Hamsun oppnådde samme ære, betydde ikke det at forfatteren la ned pennen for å hvile på laurbærene og berømmelsen. Snarere tvert imot. Det kom over et dusin bøker til fra Sigrid Undsets hånd de neste 20 årene.

"Sterkere følelser finnes ikke: død,
kjærlighet, anger, skyld."

Den aller første setningen, "Jeg har vært min mann tro", slår absolutt an tonen for et langt forfatterskap, som fortsatt er særdeles levende for oss 100 år etter. I alt Undset skrev, enten det var dikt, noveller, historiske romaner eller nåtidsromaner, ligger det en urokkelig tro på at vi mennesker har en gjensidig forpliktelse overfor hverandre, også moralsk, at fellesskap og kjærlighet er langt viktigere enn egoisme og egennytte.

"Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage." Sigrid Undset, 1915

Fru Marta Oulie: Handlingen i Sigrid Undsets debutroman er lagt til Kristiania og Nordmarka - i omgivelser som Sigrid Undset ofte benyttet i sine samtidsromaner. Marta Benneche er en moderne ung kvinne, preseterist til artium og i full post som lærerinne. I Otto Oulie og hans vakre, sterke skikkelse mener hun å finne kjærligheten. Romanen er skrevet som en dagbok, og gjennom tilbakeblikk lar Marta Oulie årene passere revy - med utgangspunkt i den fatale bekjennelsen: Jeg har vært min mann utro. Den lykkelige alder: Består av to noveller og to kortromaner. I tittelnovellen møter vi skuespillerinnen Uni Hirsch. Hun er i ferd med å skape seg en karriere, men hennes store kjærlighet, Kristian Hjelde, tilbyr henne ekteskap. Uni velger ekteskap og barn, og fortrenger drømmen om karriere over hodet på sitt nyfødte barn. Hovedpersonen i Den fremmede er den unge kvinnen Edele Hammer. Hun arbeider på kontor i Kristiania og bor på pensjonat. Men Edele er ikke av de grå kontordamene, hun er vakker, sterk og utfordres stadig av livet og kjærligheten. Boken inneholder også novellene Et halvt dusin lommetørklær og Drøm. Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis: Handlingen i boken er lagt til Oslo-dalen på Olav den helliges tid. Vigdis, høvdingedatteren på Vadin, er blitt voldtatt av den unge islendingen VigaLjot. Selv var hun også svak, men dette bare øker hatet og hevnlysten i henne. Barnet som hun får med ham, føder hun ute i villmarken, hvor hun lar det ligge for ulv og bjørn. Men trellene på gården tar seg av barnet, og da Vigdis får det tilbake, våkner morsfølelsen med voldsom styrke. Men hennes stivsinn og beslutning om hevn over barnefaren er fortsatt uforandret. © DnBB AS