Hollendergraven

Polarforskeren Monica Kristensen kjenner Svalbard ut og inn. Kunnskapene utnytter hun til fulle i en krimdebut til å få frysninger av!

Presentert av Rune Larsstuvold, oversetter og frilansskribent.

Svalbard er blitt siste hvilsted for mange, både fangstfolk og forskere og andre som har utfordret naturens krefter. Gravene ligger åpne mange  steder, med synlige beinrester fra fjern fortid.

Et eksotisk turistmål
Det finnes ikke så mange eksotiske reisemål igjen i verden, ikke som kan by på en trygg blanding av villmark og sivilisasjon. Derfor er cruisetrafikken til Svalbard en vekstnæring som mange arrangører kaster seg på. Det lille ekstra kan være et konkurransefortrinn for nykommere i bransjen, som de nybakte cruiserederne Brødrene Olsen fra Tromsø. Derfor lar skipet deres, MS Isbjørn, passasjerene gå i land på Fuglehuken, på nordspissen av Prins Karls Forland, ikke langt fra Ny-Ålesund på Spitsbergens vestkyst.

En eksotisk suvenir
Passasjerene går i land på fredet område. Det er en del av en nasjonalpark, og flere steder er det ikke tillatt å oppholde seg. Det gjelder blant annet den flere hundre år gamle hollandske gravplassen der naturens gang har presset kistene opp i dagen. Men en snartur inn på forbudt område kan være noe å fortelle om når man kommer hjem, det er reklame som kan gi flere passasjerer, tenker rederiet. Kanskje det kan finnes suvenirer også, tenker passasjerene – hodeskaller er jo ikke så makabre når de er blitt så gamle ...

En eksotisk opplevelse
I kampen om en hodeskalle faller en av passasjerene ned i en av hollendergravene og havner blant de gamle beinrestene. Hodet i denne graven er imidlertid ganske nytt! Det er hodet av en mann, og det har neppe ligget der mer enn noen måneder. En engelsk kriminalinspektør blant passasjerene må innrømme at han aldri har opplevd maken i sin trettiårige karriere, og han stiller spørsmålene som både sysselmannskontoret og KRIPOS skal slite med: Hvem er han? Hvordan har han havnet der? Hvorfor har han havnet der? Og hvor er resten av kroppen?

Het jakt, kalde spor
Hodefunnet er en sensasjon, naturligvis. Sykdom og kulde har avsluttet mange liv i Svalbards historie, men dette hodet er ikke atskilt fra kroppen som et ledd i naturens gang. Det er heller ikke noen som er meldt savnet. Svalbardposten jakter på svar med all sin lokalkunnskap som ballast, i motsetning til riksmedienes byfolk som på sin side er desto ivrigere og tar større sjanser. Kriminalpolitisentralen sender sine eksperter for å bistå sysselmannen, den lokale politimyndigheten, med etterforskningen. I England sitter en hjemkommet kriminalinspektør og hans kone og kan ikke få mysteriet ut av hodet. All innsatsen fører likevel ikke til noe.

De kalde fakta
Politiet kommer ingen vei, og saken blir henlagt. Så finner sommerbetjenten Knut Fjeld i Ny-Ålesund ut hvordan mannens identitet kan avsløres. Det gir i hvert fall svar på ett av de ubesvarte spørsmålene. Senere får han referat fra en fyllefest for en tid siden, da maskinisten i Ny-Ålesund måtte ut en tur i natten og fikk se en snøscooter på veg over isen på Kongsfjorden. I kikkerten kunne han ikke se at passasjeren hadde noe hode. For noen hallusinasjoner man kan få i fylla! Men Knut Fjeld tror han kan ha funnet en ende å nøste i.

Polar ekspertise, kriminelle frysninger
Monica Kristensen kom til Svalbard for første gang i 1976. Senere har hun overvintret mange ganger, og hun har vært tilbake blant annet som direktør i Kings Bay. Kunnskapene hennes gir en troverdighet til mennesker og typer og til miljø og naturforhold som de fleste forfattere må misunne henne. Og når hun i denne ekte og natursterke settingen kan plassere et finurlig mysterium og en spennende handling som fullstendig skjuler at den litterære skyldige er debutant og ikke en dreven forfatter av klassisk krim slik man skulle tro, er det bare å bøye seg i isen. Dette er grøssende krim som roper etter pels og pledd og tykke sokker!

"Monica Kristensen imponerer med sin
krimdebut."
Aftenposten