Da Mustafa Can hadde sagt de avsluttende ordene "Mor, jeg elsker deg" i sitt sommerprogram i 2003, brøt sentralbordet i Sveriges Radio sammen. Aldri i programmets historie har så mange lyttere ringt og takket for et radioprogram. Knapt to år senere er Gullu Can død. Hun var født i Kurdistan på slutten av 1930-tallet, fødte syv barn som døde og åtte som overlevde. Utvandret til Sverige på 1970-tallet og døde i Skövde i Sverige i januar 2005. Hvem var hun?
"'Tett inntil dagene' er en av de mest gripende bøker jeg har lest"
Selvoppofrelse
Gullu Can immigrerte til Sverige med sine barn på 1970-tallet. I seks år har Mustafas far Huseyin bodd alene i Sverige og vasket gulv. Han har sendt penger til familien i Kurdistan og holdt kontakt med dem via lydkassetter fordi han ikke kan skrive. Etter seks år i Sverige får han Gullu og barna til landet. Her skal Gullu leve og hennes barn vokse opp. Uten redsel for sult og død, men med savnet etter sine venninner, sin familie og sitt miljø, og med en drøm om at en dag skal hele familien vende tilbake til Kurdistan.
Villfaren
Mens Gullu Can vasker, stryker, baker brød, lager lammegryter, banker tepper og oppdrar sine åtte barn, oppstår en avstand mellom Gullu og hennes sønn. Hun kan ikke lese og skrive, og i dette nye landet kan hun heller ikke språket.
"Mens kameratene kan diskutere politikk og kunst med sine mødre,
sliter Mustafa med å få sin mor til å være med på at jorden er rund"
Mens Gullu lever sitt liv gjennom hverdagens gjøremål, håp for sine barn og lengsel etter sine venner og familie i landsbyen, erobrer hennes sønn denne nye verden. Desto mer fortvilet blir møtet mellom mor og sønn i hennes siste tid, for de kan ikke møtes i språket. Hans kurdisk er begrenset. Han evner ikke å formidle sine følelser til sin mor slik han ønsker: "Jeg finner ingen kurdiske ord som kan yte rettferdighet til det jeg egentlig vil si. Selv om jeg snakker et tålelig godt kurdisk og skjønner mye mer enn jeg kan uttrykke selv, kan jeg ikke si: Jeg elsker deg ubetinget."
Brutalt vakre
Tett inntil dagene er en av de mest gripende bøker jeg har lest. Mustafa Cans brutalt vakre og vare språk gjør det umulig ikke å kjenne på den store sorgen og den enorme kjærligheten forfatteren har til sin døende mor. Det er en innsiktsfull beretning om skam, ensomhet og sorg, men også om ubetinget kjærlighet og samhold og om menneskets enorme evne til tilpasning og mulighet til å heve seg over sine begrensninger.
Henriette Steenstrup er skuespiller, for tiden ansatt ved Nationaltheatret