Av norske lyrikere er det ikke mange som har den samme spennvidden i sin poesi som Henrik Wergeland, og få kan vise til samme billedrikdom og musikalitet. Wergeland er toleransens og menneskeverdets dikter. Hans poesi er grensesprengende og kosmisk.
Bråmoden bråkmaker
Allerede som trettenåring flyttet Henrik Wergeland på hybel sammen med andre studenter. Han fikk raskt smaken på det søte liv, og ifølge et av sine senere frierdikt fantes det ikke den ungdomssynd han ikke hadde begått. Han kastet seg med begeistret entusiasme ut i livet, og dette sterke engasjementet skulle følge ham livet ut, også i diktningen.
"Wergeland er toleransens og menneskeverdets dikter.
Hans poesi er grensesprengende og kosmisk."
Kunsten å begrense seg kjente han åpenbart dårlig til. Ikke bare hva angikk antall skrevne sider, men også hans engasjement i alle sider av livet, fra svermeri til samfunnsliv. Et annet av hans kjennemerker, som også gjennomsyrer hele hans virke, er en evnen til å se det store i det lille. Et kyss kan være en sammensmelting av to sjeler, og en sommerfugl kan være et sekund av evigheten.
Norges eneste kosmopolitt?
Mange forbinder Wergeland med nasjonsbygging, 17. mai og barnetog. Men Wergeland var så mye mer enn det: Han var en av våre sjeldne kosmopolitter, like bevandret i latin og europeiske strømninger som i rotnorske verdier. Hans nærmeste, åndelige slektninger var størrelser som Novalis og Hölderlin, Shelley, Byron og Blake.
"Han var en av våre sjeldne kosmopolitter, like bevandret i latin og europeiske strømninger som i rotnorske verdier."
Wergeland bidro til å hente verden hjem til oss, og han foraktet alt som smakte av smålighet. Stolt som han var av den relativt liberale, nye norske grunnloven. ble det en kampsak for ham å få slettet den forsmedelige skampletten av en paragraf som nektet jøder og jesuitter adgang til riket. Som mange er kjent med, døde han før den ble opphevet - men det er ingen tvil om at han var en sterk opinionsleder. De som leser diktene "Jødinden" og "Tornekviste?" er ikke et øyeblikk i tvil om hvilken kraftfull agitator han kunne være.
Fyllefant og folkehelt
Wergeland var langt fra noen livsfjern intellektuell. Intet menneskelig var ham fremmed - hans ville eskapader og stri påståelighet gjorde ham svært upopulær i visse borgerlige, dannede kretser og skapte atskillige problemer for ham. Til gjengjeld nøt han stor respekt blant "vanlige folk", for sin empati og forståelse, og for sitt utrettelige arbeid for å bedre sosiale kår for de vanskeligstilte i samfunnet. Han opprettet en rekke opplysningstidsskrifter og reiste rundt for å opprette biblioteker. Samtidig glemte han aldri hva som var hans sanne misjon her i livet. Diktningen var ikke bare drivkraften hans, den gjennomsyret alt han gjorde. Brev, opplysningstekster og andre prosastykker er også gjennomsyret av mesterlig diktekunst.
Følg Kaldet!
For romantikerne sto skalden i en selvoppnevnt særstilling i samfunnet. Ingen andre kan på samme måte formulere store visjoner som kan bidra til å lose menneskeheten på rett vei. Grenseoverskridende, altomfattende - hvor frustrerende må det da ikke være å være bundet til et bittelite språk, snakket av en knapp million eller to, når man er breddfull av meddelelser?
I diktet "Følg Kaldet" kommer han til sist til en slags forståelse med seg selv: "naar Øjet op han slaaer,/ snever Kreds omkring ham staaer./ Det er nok! Han vil føle, han ei længer/ Folk af Millioner trænger -/ kun en liden venlig Flok."
Vi som er norsktalende og dermed privilegerte nok til å kunne lese Wergeland, bør kjenne vår besøkelsestid: Det er på tide å unne seg et absolutt høydepunkt i norsk lyrikk. Les ham!
|
Kysset
|
Fra "Mig selv" |