Ut og stjæle hester

Mens granatene hagler over Grosnyj, it-bransjen gruer seg til millenniumsskiftet og Pakistan slårBangladesh i cricket, sitter en eldre mann alene på et småbruk og tenker at livet hans ikke minner noe særlig om en roman av Dickens. Trond Sander, 67 år, har brutt opp fra byen og restene av fortiden sin og flyttet på landet, til roen og skauen. Ved hjelp av få rutiner prøver han å bygge seg et nytt liv, så enkelt at han kan holde det ut. En hund og en radio til selskap, et par-tre håndverksprosjekter som det ikke haster med, sjeldne og ordknappe møter med sambygdinger på butikken. Men ikke overraskende blir ensomheten etter kort tid brutt. Andre mennesker har det med å fi nne fram til deg før eller senere uansett hvor godt du gjemmer deg. Mot andre mennesker er selv ikke skauen et vern.

Ensomheten brytes
Ut og stjæle hester er nettopp en historie om relasjoner mellom mennesker. Båndene er ikke alltid like tydelige, men når Per Petterson fører to gamle menn inn i samme kjøkken mens snøen laver ned utenfor og de ikke har noe å snakke om, kan du være ganske sikker på at det i virkeligheten er akkurat det de har. Allerede første gang Trond møter naboen Lars, kjenner han på seg at Lars er en mann han helst vil unngå. Han minner Trond om noe han har brukt år på å legge bak seg, som han for all del ikke vil bringe opp i det svake novemberdagslyset som omgir ham nå. Men skaden er allerede skjedd. Og den neste natta kjenner Trond det langt inn i søvnen; den intense følelsen av sommeren 1948.

De avgjørende øyeblikkene
Om senhøsten 1999 kan beskrives som relativt begivenhetsløs for Trond Sander, så var sommeren 1948 det motsatte. Det var en sommer full av de avgjørende øyeblikkene, der livet skifter vekt fra et punkt til et annet. Trond er 15 år, og nære på å forstå. Men ikke helt, for ennå er han barn, og ennå er han pappas gutt, den eneste som blir invitert med når pappa skal tilbringe sommeren i seterhytta. Med mor og søster i byen, setter de to seg på toget til Elverum, og derfra kjører de buss. I timevis innover mot svenskegrensa, til siste holdeplass og farens andre liv. Det siste vet ikke Trond noe om, for ennå forstår han ikke helt. Men han er nære på, og i løpet av sommeren 1948 skal han komme stadig nærmere. Sommeren på seterhytta er en barndoms dal som vi alle forestiller oss den. En steintram som blir varm av sola, en elv, en robåt, en bofast venn på samme alder å være sammen med hver eneste dag. Og så er det hestene da, i hamnehagen til storbonden Barkald. Både Trond og kameraten Jon kjenner sin cowboylitteratur, de vet at den som stjæler hester idømmes strengeste straff etter loven vest for Pecos og skal strekkes etter nakken fra nærmeste tre. Men Trond vet langt fra alt som er å vite om hestestjæling. Ennå vet han ikke at «ut og stjæle hester» var det viktigste kodeordet for motstandsfolk under krigen. Men den dagen han får høre historien om hvordan faren stjal hester og smuglet papirer og folk til Sverige, er det én ting han vet med det samme. Det er allerede for sent. Ingenting skal noen gang bli som før. Per Petterson er en mester i å si ting med få ord. Og han vet når ordene rett og slett ikke strekker til. Sinne og sorg og savn formidles gjennom beskrivelser av lukta av mose, følelsen av regndråper som treffer naken hud, lyden av trestammer som dundrer i bakken. Kanskje er det derfor det gjør så sterkt inntrykk.

Sommeren 1948 bor 15 år gamle Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Der opplever han død og svik, noe som forandrer grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.