Du sparer: 290,-
- Deilige løftebrudd - intervju med Lars Saabye Christensen
- Det vi ennå ikke vet - les utdrag fra Bisettelsen
- Gamle venn - les første kapittel
Husker du Kim Karlsen? Født på kvinneklinikken i Josefines gate i 1951, oppvokst på Oslos nest beste vestkant i en tid da vestlig ungdomskultur grodde seg stor og sterk. Han oppdaget også motkulturen, noe som skulle sette sine spor. Men i en skjellsettende fase av ungdommen var det Liverpools fab four, Beatles, som inspirerte og fascinerte Kim og hans tre trofaste kompanjonger: Seb, Gunnar og Ola.
"Romanen er gjennomsyret av en befriende, svart humor"
Beatles' musikalske utvikling speilet også de fire briskebyguttas vei fra uskyldig moro og forelskelse til farlige fristelser og fall. Særlig Kim fikk noen tøffe år, der rus og psykiatri var blant ingrediensene. Hundretusener av nordmenn fulgte fortellingens elleville løp gjennom romanene Beatles og Bly.
Når døden forteller, bør man lytte
Om det fortsatt ikke ringer noen bjeller, så vit at det er enda verre for Kim! Når Bisettelsen starter, befinner han seg i en tilstand av fullstendig amnesi. Vår eminente forteller skildrer ham som "et blankt ark, et ubeskrevet blad. Han var på de innerste rillene." Det er et suverent inkluderende fortellergrep. Kim vil vite hvem han er, hvor han er og hva han driver med. Og vi kan stole på at vår forteller kjenner Kim. Han kjenner faktisk oss også, sier han. Og vi kan føle oss sikre: "Tvil er det absolutt siste jeg vil ha. En slik gartner er jeg ikke. I mitt drivhus skal alt uansett visne." Begynnelsen på romanen er egentlig slutten for Kim, men for en fantastisk fortelling den setter i gang! Og til tross for at det er døden som forteller, er romanen gjennomsyret av en befriende, svart humor.
Fra burlesk til rørende
Men hvor ble det av alle gutta, tenker du kanskje nå? Seb, Ola og Gunnar kommer inn i fortellingen, den ene på mer finurlig vis enn den andre. De introduseres idet de får en telefon angående Kim Karlsen. Det er en melding som igangsetter handlinger som endrer livene deres - på ulike måter. Det er her romanen virkelig vender fra det burleske til det rørende. Forståelsen av hva Kim har betydd for dem, blir overveldende - også for leserne. Ta herrefrisøren Ola: Familien hans har tvunget ham ut på joggetur av helsemessige årsaker. Der ser han en veskenapping og tvinges av andre vitner til å sette etter raneren. Men da telefonen ringer, stopper han og tar den, til sterke mishagsytringer fra tilskuerne i husvinduene. Beskjeden får ham så til å handle - og det for en gangs skyld av egen vilje, og av uant raseri.
"Det er en nytelse å følge Christensens språklige lek og eleganse"
Historien om hvordan gymnaslærer Sebastian reagerer på samme telefon med å klippe av seg den slitne hestehalen foran lamslåtte elever. Dette er en scene for litteraturhistorien. Ola setter også det hele inn i Beatles-sammenheng da han slår fast at Kim klarte det Lennons død aldri klarte, nemlig å samle de resterende tre. Sekvensene hever lesningen til et nytt nivå, fra beundrende til empatisk lesning.
Lek og eleganse
Det er ikke noe nytt at det er en nytelse å følge Christensens språklige lek og eleganse. Men kanskje er det Bisettelsens konstante nærhet til det eksistensielle som gjør at det jevnlig drysser setninger som kunne stått alene som aforismer om vår tilværelse - og den ukjente veien videre.
Poeten Saabye Christensen syr sammen det høye og det lave, tid og sted med overganger som "Skygge og lys bytter plass igjen. Det er døgnets danseskole." Store overdrivelser møter skarpe betraktninger i en litterær heisatur.
"Jevnlig drysser det setninger som kunne stått alene som aforismer om vår tilværelse
- og den ukjente veien videre"
Bisettelsen ender Kim Karlsen og Beatles-historien på en måte ingen kunne forutsett. Samtidig som romanen fullender en viktig del av Saabye Christensens forfatterskap, løfter den uvegerlig de tidligere bøkene i trilogien. Forfatteren fikk Nordens gjeveste pris for Halvbroren. Hva kan man gi ham for Bisettelsen?