Ut og stjæle hester tok for seg det kompliserte forholdet mellom en far og en sønn. I Jeg forbanner tidens elv er det en sønn og en mor som står sentralt, to som elsker hverandre så det gjør vondt, men som er ute av stand til å vise det på en måte som den andre forstår.
Et bedre liv
Det er tidlig 70-tall: Arvid er industriarbeider. Han har proletarisert seg, og i morens øyne forspilt sjansen til et annet og kanskje bedre liv enn livet hun har hatt. Hun har stått ved samlebåndet på Freia for å kunne gi ham mer enn hun selv fikk - og så forkaster han hele framtida på grunnlag av en uklar overbevisning.
Så har det blitt 1989, verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi igjen Arvid, som nå har blitt 37 år. Han skal skilles. Mora hans har fått en kreftdiagnose og reiser brått til Danmark, der hun har noe ugjort. Arvid følger etter, og sier til seg selv at han gjør det for å støtte henne, men er det sånn det forholder seg? Jeg forbanner tidens elv handler også om å ville finne hjem og kanskje være for seint ute.
"I Jeg forbanner tidens elv er det en sønn og en mor
som står sentralt, to som elsker hverandre så det gjør vondt."
Per Pettersons musikalitet som forfatter er stor. Arvids krise blir beskrevet så nært, så avkledd, nesten flådd - og samtidig så vakkert og skjørt - at det søkker i leseren.