Den gule flod eller Jimi Hendriksens kvi
avBjørn Ingvaldsen
Jimi Hendriksen er oppkalt etter hippieforeldrenes gitarhelt Jimi Hendrix. Den morsomheten er han ikke særlig glad for, og det er heller ikke det eneste foreldrene har gjort som har skapt problemer for ham. Det er for eksempel ikke moro å ha jentebesøk når moren samtidig arrangerer diktkveld, og man dermed uten forvarsel treffer på en gjeng voksne i ring på stuegulvet. Og alle er nakne ...
Faren driver grønnsaksdyrking i sin egenkonstruerte hage på taket av bygården de bor i, og på badet har ikke familien dusj, men en stor badestamp. Hjemmet til Jimi er i det hele tatt veldig alternativt på alle områder, og i tillegg til å måtte forholde seg til foreldrenes pussigheter, har han seks rampete søstre å hanskes med. De har navn som Løvetann og Love og er på stadige sabotasjetokt i Jimis privatliv.
Kvisenes forbannelse
Jimis største problem er imidlertid kvisene. De popper fram over alt, de fyller ansiktet hans og er hovne og gule og sprekker i tide og utide. I tillegg har han fått glassøye etter en fallulykke som liten, og dette stirrer merkelig uttrykksløst ut av hodet hans. Jimi er med andre ord ganske stygg, og det er som kjent ingen fordel når man ønsker seg kjæreste. I hvert fall ikke når det absolutt skal være en av den pene og populære sorten. På skolen er Jimi den som alltid blir holdt utenfor, alltid blir stående igjen når lagene er valgt i gymtimen, og aldri blir invitert på klassefest. Noen har satt ut rykte om at kviser er smittsomt, så ingen vil så mye som å oppholde seg i nærheten av ham. Heldigvis har han humor og selvbevissthet nok til å klare seg gjennom dagene på egen hånd.
Håpløs forelskelse
Optimisme og pågangsmot er også noe Jimi har mye av, mot alle odds. Stadig nye jenter blir gjenstand for hans dagdrømmerier, og stadig vikler han seg inn i håpløse situasjoner for å komme nærmere kjærestedrømmen. Det ender selvfølgelig i pinligheter og katastrofe hver gang, men med sin selvironiske innstilling og skjeve virkelighetsoppfatning, holder Jimi hodet over vannet. Og hele tiden skriver han notater; morsomme og underfundige tanker og fortellinger om sitt totalt håpløse liv.
En venn i nøden
Når outsideren Marit dukker opp i klassen, bestemmer Jimi seg for å hate henne. For hvorfor skal hun som er ny være mer populær enn ham? Burde det ikke herske et slags rangsystem hvor man rykker opp når det kommer nye? Problemet er bare at Marit ikke er lett å hate. Hun er faktisk hyggelig mot ham. Kanskje er det fordi hun vet hvordan det er å være litt annerledes. Selv bor hun i fosterhjem fordi moren ikke kan ta seg av henne.
Marit og Jimi ender snart opp på gruppearbeid sammen, bare de to, og vennskapet vokser fort. Det viser seg at de er like på mange områder, og i hvert fall er de begge enige om at de ikke vil på leirskole.
Når de likevel tvinges, er det Marit som kommer på ideen med å legge Jimis glassøye i lapskausen til kokka den første kvelden. Og akkurat som planlagt blir de begge sendt hjem med første buss. Jimis hverdag er mye hyggeligere nå som Marit har blitt en del av den, men han fortsetter å rote den til med sin evinnelige kjærestejakt. Smerten er stor når han endelig innser at han kanskje til og med har rotet til muligheten for sann kjærlighet. Med en som ser forbi alle kvisene ...