Nattefokk

Etter å ha pusset opp en byleilighet og en forstadsvilla i Stockholm, finner Joakim og Katrine Westin det definitive  renoveringsprosjektet: en gammel fyrvokterbolig på nordøstre Öland, tre hundre meter fra stranden og med den veldige Østersjøen rett utenfor vinduene. Det er ikke bare drømmen om en roligere tilværelse som lokker; en mørk familiehemmelighet har drevet paret på flyttefot.

Framtida er lyseblå
Sammen med de to små barna sine, Livia og Gabriel, tar Joakim og Katrine fatt på en ny tilværelse i den værbitte gården bygget på tømmer fra et forlist skip. Det sies at de som omkom i forliset på 1800-tallet aldri forlater huset, og at det nordre fyret kun lyser hver gang noen dør. Og ganske riktig: ikke lenge etter at paret har flyttet inn, lyser fyret igjen. Og et tragisk dødsfall finner sted.

Joakim Westin reiser til Stockholm for å hente siste rest av flyttelasset. Da han vender tilbake til Öland, er hans kone død. Et tilsynelatende uhell i strandkanten med drukning til følge, men Joakim klarer ikke å slå seg til ro med denne forklaringen. Det gjør heller ikke Tilda Davidsson, som er nyansatt lokalpoliti på øya og like idealistisk i sitt politiarbeid som hun er desillusjonert i sitt kjærlighetsliv. Tilda er grandniese til pensjonisten Gerlof, som mange vil huske fra Johan Theorins første krimroman fra Öland. Også denne gangen er Gerlofs observasjoner med på å oppklare det som viser seg å være et mistenkelig dødsfall. Trådene nøstes nesten et århundre tilbake, til fiskere og sjømenn som omkom på havet, spøkelser som nekter å forsvinne og vinterstormer som fortsatt krever liv.

I likhet med Johan Theorins første roman, Skumringstimen, er dette også en bok om sorg. Tomheten og håpløsheten som følger frarøvelsen av et menneske man elsker, er alltid til stede. Joakim Westin blir sittende alene på gården med de to barna og et umenneskelig savn. Datteren Livia forstår ikke at moren er borte, og snakker med henne i drømme. Skjønt drømmer Livia egentlig? Eller er det Katrine som besøker dem, etter sin død? I mangel av svar begynner Joakim Westin å lete i fyrvoktergårdens mange tomme rom og bygninger. Etter hvert finner han spor som leder tilbake til mørke hendelser i både gårdens og familiens fortid.

Theorins fire årstider
Nattefokk er den andre boken i Johan Theorins krimkvartett fra Öland. I likhet med forgjengeren Skumringstimen synes krimsjangeren for snever til å definere boken, for Theorin har en like stor hang til skrekk og gru som rene mordgåter. Hver bok i kvartetten skildrer en ny årstid. Denne gangen er det vinter, og det forblåste, ødslige øylandskapet tegner den perfekte rammen omkring en spøkelsesroman, en oppgave man aner at Johan Theorin regelrett har kost seg med - hvor uhyggelig resultatet enn har blitt. For spøkelsene er mange; navnene deres står risset inn i de gamle plankene på låven, og det sies at de hver julekveld kommer drivende inn fra havet for å møtes i et hemmelig rom på fyrvoktergården.

Julekvelden, idet uværet, det såkalte nattefokket, nærmer seg, oppdager Joakim Westin det hemmelige rommet hvor de døde samler seg. Han går ut dit og håper å se sin kone igjen. Men én ting vet han: hans kones morder er ikke et spøkelse. Og skal heller ikke gå fri.

Uhygge i havgapet
For storbymennesker som blir duggete i blikket ved tanken på såkalt "slow living" i havgapet - herunder meg selv - byr Nattefokk på et forførende handlingsforløp. De unge, vellykkede stockholmerne maler, tapetserer og installerer de lekreste gasskomfyrer hvor julemiddagen skal dufte langt utpå heden. Ja, det er forlokkende. Og samtidig så inntil beinmargen uhyggelig. For mens Johan Theorin skildrer disse menneskene som nylig har nullstilt seg selv med maskeringstape og Borås-tapeter, så formelig føler vi de bleke kroppene som svever over gårdsplassen med iskalde blikk. Jo da, også min familie har et torp i Sverige, og vi har da tapetsert, vi også. Samtidig kan jeg ikke tenke meg noe mer djevelsk enn å sitte på dette torpet, langt inne i de svenske skoger, og lese denne romanen. Jeg ville blitt så stiv av skrekk at mine kjære måtte ha brukket meg ut av sofaen.

Når det er sagt, så er ikke Johan Theorins spøkelser av den mest usympatiske sorten. Også de bidrar til at mordet får sin oppklaring. Og i mellomtiden får vi som har falt pladask for både det ölandske landskapet og menneskene som bebor det theorinske univers, se frem mot lysere årstider. For med neste bok kommer våren.

Den tidligere fyrvokterboligen Åludden gård har stått tom i mange år da Katrine og Joakim Westin fra Stockholm kjøper eiendommen. Husene er bygd av tømmer fra et skip som forliste i 1846, og ryktet vil ha det til at det nordre fyret kun lyser natten før noen skal dø. Ekteparet Westin, som har to små barn, har pusset opp boliger før og er ikke det minste overtroiske. Men utpå høsten får de høre en gammel historie om at gården hver jul får besøk av de døde. Dette er den andre boka av fire hvor handlingen er lagt til Öland.

Den andre i en serie på fire kriminalromaner fra Öland Når den kraftige stormen som kalles fokk, feier inn over Öland, gjør man best i å holde seg innendørs. Fokket kommer fra nord med snø, is og kulde, og trekker alt med seg på sin vei. Den tidligere fyrvokterboligen Åludden gård med sine to fyrtårn har stått tom i mange år da Katrine og Joakim Westin fra Stockholm kjøper eiendommen. Husene er bygd av tømmer fra et skip som forliste i 1846, og ryktet vil ha det til at det nordre fyret kun lyser natten før noen skal dø. Ekteparet Westin, som har to små barn, har pusset opp boliger før og er ikke det minste overtroiske. Men utpå høsten får de høre en gammel historie om at gården hver jul får besøk av de døde. Nattefokker en blanding av kriminalroman og spøkelsesfortelling, men også en beretning om sorg -- med et like mørkt som spennende handlingsforløp, der trådene samles under et uvær på Åludden gård selveste julenatten.Johan Theorin (født 1963) er journalist. Han har tilbragt alle sine sommerferier på Öland. Nattefokk er den andre i en serie på fire bøker fra Öland. Den første, Skumringstimen, ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2007. Johan Theorin utgis i seksten land.