I juni 1909 legger to skip ut fra hver sin havn, for å nå hver sin pol. Amundsen har fått låne skuta Fram, som allerede hadde bevist at den dugde i polområdene, for å dra til Nordpolen. Fram letter anker ved midnatt og drar ubemerket ut fjorden. Samtidig gjør Robert Falcon Scott fra England seg klar for sin ekspedisjon. Han har vært i Antarktis før. Nå forventer hele England at han foretar en vellykket ekspedisjon med Terra Nova, og blir den første til å nå Sydpolen. Tusenvis har møtt fram for å ønske lykke på ferden.
Norge mot England
Med seg på skuta hadde Amundsen fi re sleder og 52 hunder. Mannskapet stusset. Hvorfor kunne de ikke kjøpe hunder i Alaska på vei nordover, det var da helt unødvendig å slepe dem rundt halve kloden først? Da de kom til Madeira, midt i middelhavet, samlet Amundsen sitt mannskap på dekk. Der forteller Amundsen at ekspedisjonens egentlige mål er Sydpolen. Han har holdt det helt hemmelig. Fridtjof Nansen drømte selv om å nå Sydpolen, og Amundsen var redd han ikke ville få låne Fram hvis han fortalte sin egentlige plan. Dessuten var han redd Kongen og Stortinget mente engelskmennene hadde førsterett til polen, og ville sette seg i mot planen. Men ville mannskapet bli med til sørover isteden for nordover? Alle svarte ja, og Amundsen pustet lettet ut. Han sender et telegram til Scott: «Jeg tillater meg å informere deg om at Fram går mot Antarktis.»
Hver sin rute
Amundsen har blinket ut Hvalbukta på Rossbarrieren som overvintringssted. 4 kilometer inn på isen lager han basen Framheim. Scotts base er ved Kapp Evans, lenger vest. Scott har 110 km lenger vei å gå til polen enn Amundsen. Men han har fordel av at ruta er delvis kjent. I 1902–03 gikk han selv over halve veien til Sydpolen. Shackelton har også ledet en gruppe denne veien. Ved hjelp av erfaringene fra disse turenekan Scott legge opp en trygg rute. Amundsens rute er helt ukjent. Resten av sommeren bruker Amundsen på å fange sel og pingviner så de har kjøtt til vinteren. Han har tenkt å bruke hundesleder på turen. Scott har med tre motoriserte sleder samt sibirske ponnier. Amundsen var litt nervøs med tanke på Scotts motorsleder. Hva kunne han få til med dem? I 51 minusgrader var det for kaldt for hundene å dra. Men Scott hadde enda mindre hell med sledene sine, oljen frøs i det kalde været.
Ut på tur
Så la de i vei. Nordmennene er godt forberedt, med 3 depoter med tilsammen 3 tonn forsyninger, det nærmeste polen på 82 grader før. Engelskmennene hadde bare ett depot, med ett tonn forsyninger, på 79 grader nord. Det var 5 nordmenn og 17 engelskmenn som gikk, så det sier seg selv at nordmennene hadde godt med utstyr.
Framme!
Du vet vel allerede hvem som vant kappløpet? Amundsen nådde Sydpolen den 14. desember 1911. Han gav polplatået navnet Haakon VIIs vidde. På basen etterlot de et telt, enkelte unødvendige gjenstander og et brev til Kong Haakon i tilfelle de ikke skulle komme trygt tilbake til Framheim. I tillegg lå det en kort brev til Scott hvor Amundsen ba ham om å sende brevet til Kongen og at Scott kunne bruke de gjenstandene han eventuelt kunne ha bruk for i teltet. Brevet avsluttes med at Amundsen ønsker Scott en trygg reise hjem igjen.
Tilbaketuren fra polpunktet gikk fortere enn Amundsen hadde beregnet. Allerede den 30. januar, fem dager etter at Amundsen nåde Framheim, kastet de anker. Amundsen ville sikre seg at han var først med nyheten om at han hadde vært på Sydpolen. Dersom Scott fikk sin erobring publisert først ville det få overskriftene, selv om Amundsen var først til polpunktet. Scott kom aldri tilbake fra ekspedisjonen. Til tross for lang tids planlegging var det mye som gikk galt. England tapte kappløpet om å bli de første på Sydpolen.
Bjørn Ousland (f. 1959) er tegneserieskaper, illustratør og barnebokforfatter. Han har mottatt flere priser for sine barnebokillustrasjoner og for tegneseriene, som også er utgitt i andre land. Streken hans er humoristisk og ledig, slik vi kjenner den blant annet fra hans egne bøker om Bisk.