Noen vet

Ubehaget, og straks etter, uhyggen, fester seg i leseren allerede etter de første sidene. Overgrepet mot guttungen i 1966, og tankene til hevneren flere år senere. Et eldre ektepar blir funnet drept på gården sin i Asker. Den høyt profilerte fjernsynsreporteren, Kajsa Coren i Kanal 4, blir sendt til åstedet. Det viser seg snart at de to gamle er drept på en meget bestialsk måte. Men i forhold til drapssaken, har Kajsa Coren et problem. Hun er politisk journalist. Det er flere år siden hun vek plassen som krimreporter, for å gi rom for den like høyt profilerte ektemannen, politipsykiateren Aksel Coren. 

Høy troverdighet
Journalisten Kajsa jobber i øyeblikket med å avdekke det som senere skulle vise seg å være en skamplett på velferdssamfunnets polerte overflate, nemlig en nærmest systematisk omsorgssvikt mot barn på barnehjem og spesialskoler. I skjul fortsetter Kajsa å grave i drapssaken, samtidig som hun følger opp tips i barnehjemssaken. Kanskje finnes det en sammenheng mellom de to sakene. Forfatteren Trude Teige, som selv har arbeidet som nyhetsanker og politisk journalist i TV2 siden oppstarten for sytten år siden, skaper et univers som ånder av troverdighet. Leseren som følger Kajsa Coren på jobb for Kanal 4, føler seg som assistenten som er med for å lære hvordan de gjør det, de som lager fjernsyn. Vi følger maktkampen, nyhetspulsen og den tabloide tankegangen som gjennomsyrer redaksjonsledelsens syn på verden.

Straffens nødvendighet
Og vi følger drapsmannen. Han har en plan, og ganske tidlig blir det klart at Kajsa inngår i den planen. Vi hører pusten hans. Han vil vise oss. Vise henne. Spenningen stiger. En litt tveegget lojalitetsfølelse oppstår. Vi har alle kost oss med hevntanker. Hevnen skal smake godt, og gjenopprette en slags balanse. Men for de fleste av oss blir det med tanken, fordi vi har velfungerende sperrer mot å ta loven i egne hender. Men hva om de, som av samfunnet er satt til å straffe, ikke straffer? Hva om politiet, påtalemakta, og selve lovverket ikke leverer? Hvem skal gjenopprette balansen da? Problemstillingen i Teiges roman er høyaktuell, ikke bare i forhold til denne konkrete saken, men som et bidrag i den justispolitiske debatten. Kajsa Coren lever sammen med den ambisiøse ektemannen og to barn i et hus i Asker. Man kunne se for seg et velfungerende familieliv i det øvre sjikt av middelklassen. Men slik er det ikke for Kajsa. Hennes hverdag preges av tidsklemma, av mangel på kommunikasjon med mannen Aksel, og av lengselen etter nærhet og kjærlighet. Men Kajsa har hatt et liv før hun traff Aksel. Nå trekkes hun mot sin gamle kilde fra tida da hun jobbet som krimreporter. Det er en form for usminket sosialrealisme i Teiges tekst, både når det gjelder selve livet, og de sakene Kajsa Coren jobber med. Og hun imponerer! Journalisten har hjerne og hjerte, og en ukuelig vilje til å grave frem sannheten. Intrigen er tett sammenskrudd, og så nervepirrende at du suges inn i romanen, og holdes som fange der, til det er over.

Sunnmøringens lengsel
Noen vet er Teiges debut som krimforfatter, men sann mine ord, hun kommer igjen. Det må hun, for jeg vil lese mer om Kajsa Coren! Trude Teige fører et klart og lettlest språk. Hun serverer overbevisende replikkvekslinger, satt på fineste bokmål, tilpasset Asker og Oslo, der handlingen foregår. Men forfatteren selv, og Kajsa opprinnelig, er sunnmøringer, og sunnmøringer fornekter seg ikke. De må hjemom en tur og snakke sunnmørsk, spise svele og lene seg mot vinden, kjenne kraften fra storhavet, og føle seg, ja nettopp, hjemme. Det nærmeste Kajsa Coren kommer havet, er utsikten over Oslofjorden, sett fra den overbygde terrassen som står på påler i den bratte skråninga på tomta. Der ute sitter hun med pels og pledd i kalde kveldstimer med den bærbare PC-en i fanget, og rødvin i en kaffekopp. Hun tenner seg en Barclay, sigaretten het det i 2002. Nå heter den Kent. Vi er mange som har ærender ute på våre egne terrasser i kalde, mørke kveldstimer. Kanskje kommer noen av oss til å slutte med det der, når siste side er lest.

Et eldre ektepar blir funnet drept på en gård i Asker. Politisk journalist Kajsa Coren blir sendt til åstedet. Hun er egentlig opptatt med å avdekke en av velferdsstatens største skandaler etter krigen: omsorgssvikt og overgrep mot barn på barnehjem og spesialskoler. Kajsa begynner å forstå at det er en sammenheng mellom drapet og barnehjemsskandalen. Dette er den første romanen om Kajsa Coren.

Et eldre ektepar blir funnet drept på en gård i Asker. Kajsa Coren, politisk journalist i Kanal 4, blir sendt til åstedet. Egentlig arbeider hun med å avdekke en av velferdsstatens største skandaler etter krigen: Omsorgssvikt og overgrep mot barn på barnehjem og spesialskoler. Hun sitter på informasjon som tyder på at sannheten om alle overgrepene langt fra er kommet fram. Litt etter litt begynner Kajsa å forstå at det er en sammenheng mellom drapet på ekteparet og barnehjemsskandalen, og hun føler at hun er på sporet av et skup. Samtidig befinner drapsmannen seg mye nærmere enn hun aner.