Margaret Skjelbred vokste opp i en Vestfoldbygd på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.
Barndomsminner vekkes til live, og Skjelbred viser nok en gang sin enestående evne til å levendegjøre et barns verden.
Det er forfatteren selv som har lest inn lydboka.
Pressen skriver:
"Margaret Skjelbred skriver med imponerende ærlighet, direkte og åpent om foreldre som valgte den smale sti. (...) Margaret Skjelbred har skildret dette miljøet med enestående presisjon, hentet fram detaljer og minner om mennesker som sammenlagt gir et levende vitnesbyrd både om forstokketheten og om inderligheten i miljøet. Skjelbred har til tross for nærheten til dette miljøet klart å skrive en bok fri for føleri, men likevel preget av ømhet til eget miljø og egen oppvekst."
- Turid Larsen, Dagsavisen
"Kjærlighet og sinne balanseres vakkert i selvbiografisk bok om religiøs oppvekst. (...) ... i Mors bok klarer hun igjen å trollbinde leseren gjennom å fange barndommen i levende språk. Boken er også flott lokalt forankret... (...) Hun balanserer fortellingen nydelig mellom sinne og ømhet og forteller med stillferdig, gripende ærlighet."
- Marie G. Aubert, Aftenposten
"Rørende, rystende og gammelmodig om en knugende barndom blant haugianerne. (...) Her er nydelige passasjer om faren med sine sterke depresjoner og varme hender. Like rørende er erindringen om moren: "Det er så vakkert, så vemodig, det er mors ansikt lukket om en helt ubegripelig sorg over å være et menneske, født til syndens trelldom."
- Cathrine Krøger, Dagbladet