11 år gammel blir Aminata Diallo sendt som slave fra Vest-Afrika til Sør-Carolina i USA. Et langt og dramatisk liv senere kan hun i 1802 i London fortelle om sine utrolige reiser fram og tilbake over Atlanteren.
Spøkelseshistorien
Den blåsorte kvinnen med den dramatiske fortiden vekker oppsikt i London. Hun har bakgrunnen som kan støtte abolisjonistenes kamp for å få slutt på slavehandelen. En dag tas hun med til en skole for å snakke med barna. De stiller henne spørsmål preget av fordommer og eventyrlige forestillinger om hva negre er og hvordan de lever. En pike ber henne fortelle en spøkelseshistorie. "Vennen min, sa jeg, livet mitt er en spøkelseshistorie. Så fortell den, sa hun." "Jeg er Aminata Diallo, datter av Mama du Diallo og Sira Kulibali, født i landsbyen Bayo, tre måner til fots fra Kornkysten i Vest-Afrika. Jeg er bambara. Og fula. Jeg er begge deler . Jeg mistenker at jeg ble født i 1745, eller der omkring. Og det er jeg som skriver denne beretningen. Alt sammen." I likhet med spøkelseshistorier, er Aminatas historie ikke til å tro. 11 år gammel blir hun tatt som slave. Hun har vokst opp i en muslimsk landsby. Faren har lært henne å lese i Koranen og å skrive. Det gjør at hun får spesielle oppgaver og litt bedre kår på slaveskipet. Moren var jordmor, og det Aminata har lært av henne gjør henne i stand til å hjelpe andre kvinner ombord.
Til et liv i frihet
Etter mange år på en indigoplantasje i Sør-Carolina blir Aminata solgt videre. I New York greier hun å flykte fra sin nye eier. Hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen før hun ender i Nova Scotia i Canada. Der venter et liv i elendighet, og Aminata blir med en gruppe frigitte slaver tilbake til Afrika for å danne Freetown i Sierra Leone. Drømmen er å se hjemstedet igjen. Først etter flere dramatiske hendelser finner hun noe hun kan kalle et hjem, i London. Tanken bak romanens tittel er den samme som vi finner i en annen roman om skjebnen til slavene og deres etter kommere, Ingen kjenner mitt navn av James Baldwin: du er ingen hvis du ikke har et navn som noen kjenner og sier til deg. Du har ikke levd hvis du ikke har en historie å fortelle som noen lytter til. Derfor nekter Aminata å bruke navnet Mary som slaveeieren gir henne. Derfor er hun så oppsatt på å fortelle sin historie.
The book of negroes
Lawrence Hill har tatt utgangspunkt i The Book of Negroes, et enestående historisk dokument som er lite kjent utenfor en snever krets av forskere. Det er en håndskrevet protokoll som inneholder navn, alder, bakgrunn og beskrivelser av de 3000 frihetssøkerne som kom til Canada fra New York mot slutten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Der var svarte frihetskjempere lovet frihet og egen jord for innsatsen under krigen. Canada har heller ingen ærerik historie når det gjelder behandlingen av negre, og det går bare ti år før 1000 frigitte slaver som de aller første setter kurs tilbake til kontinentet de ble tatt fra. Det skjer i sinne og opprør mot den britiske kolonien som har forrådt dem. Hill lar Aminata delta i skrivingen av protokollen og lar henne føre sitt eget navn inn i den.
Lawrence Hill har altså autentiske beskrivelser å bygge på når han gir liv til Aminata og hennes samtid. Han bruker slavers beretninger og opptegnelsene til Anna Maria Falconbridge, gift med en engelsk abolisjonist som hjalp til med etableringen av kolonien Freetown, som navnet sier en koloni befolket av frigitte slaver. Den privilegerte, hvite kvinnen fra London er rystet over det hun opplever på Afrikas slavekyst. Aminata lever i denne romanen. At hun overlever sin ufattelige skjebne forteller hva slags kvinne vi har med å gjøre. Til barna på skolen sier hun: "Det hender fortsatt at panikken griper meg når jeg er omgitt av store, hvite, målbevisste menn. Når de svermer rundt meg for å stille spørsmål, husker jeg det rykende varme jernet over brystet." Det skjer heldigvis stadig sjeldnere, sier hun. Hun har tid til å lese, det er hun helt avhengig av. "Og jeg har tid til å skrive. Jeg har livet mitt å fortelle om, min egen private spøkelseshistorie, og hvilken hensikt ville vel dette livet jeg har levd ha, hvis jeg ikke kunne benytte denne anledningen til å berette det?" Aminata lever lenge i leseren.
Lawrence Hill er sønn av borgerrettighetsaktivistene Donna Hill og Daniel G. Hill, en sosiolog som nedstammet fra afrikanere som kom til USA som slaver. Da han vokste opp i Toronto i 1960-årene, ble Hill påvirket av foreldrenes arbeid som pionerer innen Canadas borgerrettighetsbevegelse. Historien om foreldrenes møte og liv i Canada er skildret i Hills erindringsbok, bestselgeren Black Berry, Sweet Juice: On Being Black and White in Canada (2001). Hill har bodd og arbeidet i hele Canada, Baltimore og i Spania og Frankrike. Som frivillig for Canadian Crossroads International, har han reist til Niger, Kamerun og Mali. Lawrence Hill har tidligere skrevet flere romaner og dokumentariske bøker, og er filmskaper.