Bernhard Hvals forsnakkelser

Den eiendommelige Bernhard Hval skal gifte seg med Sigrid. Så blir han besatt av vandreren Notto Fipp. Ingen andre enn Lars Saabye Christensen kan dikte opp et univers som dette.

Presentert av Kristin Valla

• Fornøyelige forsnakkelser - intervju med Lars Saabye Christensen
• Les utdrag fra Bernhard Hvals forsnakkelser
• Finurlige forsnakkelser - les Marius' blogg

"Intens, original og drivende fortelling det ikke er lett å legge fra seg." Svein Johs Ottesen, Aftenposten

"Uten overdrivelse kan man si at hver side av denne romanen er en språklig nytelse." Turid Larsen, Dagsavisen

"Av format, både fysisk og ambisjonsmessig, ligger 'Bernard Hvals forsnakkelser' tettere opp til hva Christensens samlede leserskare egentlig ønsker, nemlig konkurrenter til 'Beatles' og 'Halvbroren'." Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Bernhard Hval lever av å undersøke lik. I kjelleren på Rikshospitalet på 1930-tallet plukker han døde mennesker fra hverandre og forsøker å fastslå hvorfor de har havnet der. Så eiendommelig er han, den unge legen, at han ikke riktig passer blant de levende. Kroppens unoter makter han ikke å kontrollere. Langt mindre kraftuttrykkene som faller i de mest upassende sammenhenger. Og i pølen av barndomsminner ligger en far som tok livet av seg og en mor som rømte til jordens bakside med hushjelpen. Mange har havnet i kjelleren av mindre.

"Disse to mennene må være de underligste skruene Lars Saabye Christensen har tegnet opp. Spør du meg, er de også de mest elskelige og rørende."

Men, som Bernhard Hval påpeker, han er ikke den galeste. Den galeste er Notto Fipp, en bygdeoriginal fra Sørlandet som har gjort det til sin livsoppgave å gå. Akkurat hvor han går, er underordnet, men når Bernhard Hval treffer Notto, vet han at han må hjelpe ham. Alt annet - forlovelse med den kraftfulle Sigrid, giftermål, bryllupsreise, familieforøkning og karriereplaner - kommer i andre rekke så lenge Bernhard kan kjøre bak Notto i roadsteren sin og fore ham med bananer og melk.

Et nytt univers
Disse to mennene må være de underligste skruene Lars Saabye Christensen har tegnet opp. Spør du meg, er de også de mest elskelige og rørende. De er gode menn. Misforståtte, men gode. Man blir glad i dem. Og når vi først er inne på obduksjoner; hvis man plukker fra hverandre en førsteklasses Lars Saabye Christensen-roman, hva finner man? Vel, ofte en kulisse med tilhørighet på Oslo Vest. En presis gjengivelse av en tidsepoke. Mennesker som av en eller annen grunn faller utenfor. Og noen av de fineste skildringene av vennskap som finnes i norsk litteratur.

"Det handler om mennesker som ikke lar seg høvle ned,
men som forblir upassende i formen. De kantede."

Bernhard Hvals forsnakkelser er muligens arkaisk, men kjernen i romanen er det ikke. Det handler om mennesker som ikke lar seg høvle ned, men som forblir upassende i formen. De kantede, kaller han dem, Lars Saabye Christensen. På sett og vis handler hele hans forfatterskap om disse menneskene. Lars Saabye Christensen har fortalt at ideen til denne romanen oppsto da han fant en pamflett om Notto Fipp i et antikvariat. En litterær stikling som ble til fire hundre sider berikende lesing. Bare en forfatter med en så imponerende produksjon gjennom flere tiår kan kultivere en pamflett på denne måten.

Rik er et ord jeg ville brukt for å beskrive boka. Underholdende er et annet. Men til tider også smertefull. Vi har vel alle noen kanter.

• Les hele presentasjonen av Kristin Valla

Lars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte med diktsamlingen Historien om Gly i 1976. Det store gjennombruddet kom med Beatles i 1984. Sommeren 2006 ble den kåret til den viktigste roman de siste 25 årene av Dagbladets lesere. For Halvbroren fra 2001 fikk han både Bokhandlerprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Saabye Christensen har skrevet flere filmmanuskripter, bl.a. til sine romaner Herman og Gutten som ville være en av gutta. I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjeneste av norsk litteratur.