Bunnfall

Politiførstebetjent William Wisting har etterforsket drap og alvorlig kriminalitet i flere tiår, men har aldri opplevd noe liknende. Kan føttene virkelig stamme fra fire ulike drapsofre?

Det er midtsommer i Stavern. Den idylliske småbyen i Vestfold er klar for årets innrykk av sommergjester da et uhyggelig funn blir gjort. En avkappet venstrefot i en joggesko blir skylt opp på stranda. Så dukker det opp en fot til - også det en venstrefot. Stammer de fra en ulykke, eller er flere personer blitt drept, partert og dumpet? Kan de ha drevet til området fra fjernere strøk? Men det stopper ikke her: I løpet av én sommeruke blir det funnet enda to venstreføtter i Larviksområdet. De morbide funnene setter sommeridyllen på hodet i Jørn Lier Horsts Bunnfall.

Savnede personer?
Wisting har en anelse om at funnet kan ha en kobling til flere forsvinningssaker i distriktet - eldre menn er sporløst forsvunnet fra hjemsted eller aldershjem, og et par kvinner også, blant annen en som er ansatt på et sykehjem der flere av mennene bodde. I det Wisting begynner å nøste opp trådene, aner han lite om hvor mange forgreininger saken har. Grådighet, forspilte liv og hensynsløs hevntørst danner drivkraft for et mysterium som viser seg nesten å være bunnløst.

Forbrytelse og straff
Wistings datter, Linda, er journalist i VG og kommer hjem i forbindelse med en feature-artikkel hun arbeider med, der hun intervjuer straffede  drapsmenn. Temaet for artikkelen er om straff og soning har noen rehabiliterende virkning. Linda intervjuer Ken Ronny Hauge som er ute igjen etter å ha sittet inne i seksten år for å ha drept en politimann, et drap han for øvrig aldri tilstod og som fremdeles er et mysterium. Hun spør om han føler at han er blitt et bedre menneske som følge av fengselsstraffen. Han ser henne rett i øynene og sier nei - "Tvert imot." Det er et svar som ikke er helt ulikt tankene som William Wisting også gjør seg underveis i etterforskningen. Utviklingen i saken skal få ham til å stille spørsmål ved grunnleggende forutsetninger for eget politiarbeid.

I elementenes vold
Mysteriet er i sin helhet smart tenkt ut, og det oppklares på en kløktig og troverdig måte. Jørn Lier Horst skriver knakende godt, her er det ikke mye unødvendig plapring som kommer i veien for plot eller framdrift. Dette er krim i balanse, skildringen av hendelser, personer, intrige og miljø står i godt forhold til hverandre. Ta for eksempel hvordan omgivelsen kommer til liv; Horst lar naturen bli en del av mysteriet på en lun og fin måte: "Denne saken var som bølgene der ute, tenkte han. Umulig å få grep om. Den var som noe som lå blant fjæresteinene, ble skylt inn på grunna og trukket tilbake igjen."

Like gode er skildringene av personer hos Jørn Lier Horst. De er nyanserte og interessante, rett og slett menneskelige. Mange har visst det lenge, men nå bør det bli en kjensgjerning for alle norske krimlesere: William Wisting er en av de store etterforskerne i norsk krim. Han tåler å stå ved siden av Thygesen, Sejer og Isaksen.

Fra innspilling av bokvideo for Bunnfall

Jørn lier Horst (f. 1970 i bamble) arbeider som etterforskningsleder ved Vestfold politidistrikt. Han debuterte som krimforfatter i 2004, og har utgitt fem kriminalromaner med politimannen William Wisting i hovedrollen. Horst holder foredrag om etterforskning, og har laget en bok for barn om emnet.