I boka siterer forfatteren Jesper Bengtsson hva den svenske diplomaten Liselott Martynenko Agerlid skrev da hun overvar rettsaken mot Aung San Suu Kyi i 2009 etter at amerikaneren John Yettaw hadde svømt frem til hennes hus: "Alle sier at hun har slik utstråling, så jeg hadde egentlig trodd jeg ville bli litt skuffet. Men da hun steg inn på dette betonggolvet, var hun hundre prosent karisma."

Sterkt møte
Slik opplevde jeg det også da jeg møtte henne i 1997. Hun har noe spesielt, en utstråling som vitner om besluttsomhet og styrke. Denne biografien begynner for øvrig med den merkelige historien om denne amerikaneren som lurte vaktene og etter en svømmetur tok seg inn i Suu Kyis hus, noe regimet så brukte som påskudd for en fengselsdom mot henne, senere omgjort til en ny periode i husarrest. Boka tar oss gjennom Suu Kyis spennende livshistorie. Hun er datter av Burmas kjente frihetskjempe Aung San, og har kjent på en forpliktelse til å føre hans arv videre.

Et liv i politikken
Hennes mor Khui Kyi hadde vært ambassadør for sitt land. I 1988 ble hun alvorlig syk. Datteren fikk telefonbeskjed om dette og befant seg da i Oxford i England sammen med sin ektemann Michael Aris. Hun reiste straks til Burma for å være hos sin mor. Dette forandret hennes liv, og Burmas historie. Hun gikk inn i politikken, og hennes parti National League of Democracy (NLD) vant suverent valget i 1990 - til militærjuntaens store overraskelse. De nektet å ta konsekvensen av valget, og Aung San Suu Kyi har vært i husarrest de fleste av de 20 årene som er gått.

Kompromissløs junta
Boka tar oss gjennom de ulike faser i denne kvinnens utholdende kamp for frihet og demokrati. Den skildrer hvordan hun har forsøkt å få en reell dialog med juntaen, men at dette har blitt avvist. Hun er villig til kompromiss og et overgangsstyre fram til et fullt demokrati, men juntaen tviholder på makten. Jeg er overbevist om at før eller siden vil regimet falle, historien har vist at slike diktaturer ikke er bærekraftige.

Opposisjon på mange plan
Flere opposisjonsgrupper står sammen med Aung San Suu Kyi og NLD i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Studenter og buddhistiske munker har under stor risiko ved ulike anledninger markert seg i fredelige demonstrasjoner. Ulike etniske minoritetsgrupper markerer sin opposisjon, noen med væpnet motstand. Juntaen fører en brutal krig mot slike grupper, særlig i Øst-Burma, hvor regjeringsstyrkene er Presentert av Kjell Magne Bondevike for ødeleggelse av landsbyer, seksualisert vold, drap og andre overgrep. En politisk løsning på krisen i Burma må fremforhandles i en tre-parti-dialog mellom juntaen, de etniske gruppene og demokratibevegelsen under ledelse av Aung San Suu Kyi.

Store personlige ofre
Hennes ofre har vært store: Mannen fikk for over 10 år siden en alvorlig kreftsykdom, søkte om visum til Burma for å se sin kone, men ble også da nektet. Han døde uten at de fikk sett hverandre igjen. Sine to sønner har hun ikke kunnet møte på mange år. Dette viser brutaliteten ved Burmas militærregime. Nobelprisvinneren har til tider hatt helseproblemer og i perioder utenfor husarrest har hun vært utsatt for trakassering og attentatforsøk. Hun har nå den samme status Nelson Mandela fikk under apartheidregimet i Sør-Afrika. Det er mange likhetstrekk.

Fortsatt støtte nødvendig
For sin oppofrende kamp for demokrati og menneskerettigheter har hun fått Nobels Fredspris, men hun har ennå ikke fått komme til Oslo for å holde sin Nobel-tale. Vi ser alle fram til å ta imot henne. Men da må vi fortsette å støtte henne og det burmesiske folk i deres rettferdige kamp. Denne boka viser hvor viktig det er.