Opplevelse villmark

Brødrene bruker god tid - de vil leve ut villmarksdrømmen og dragningen til naturen. De følger i fotsporene til Trond Strømdahl og Lars Monsen, men forteller aldri at de vil gå hele Norge tilbake, mot nord, igjen.

Underveis
Om Per og Bjørn er aldri så lavmælte har de en vilje - styrke og seighet man finner hos få. De snur i Halden, vel vitende om at de bare er halvveis, og gleder seg til opplevelsene som venter på tilbaketuren, som starter umiddelbart. De har de typiske egenskapene man finner hos innbarka villmarkinger; de nyter å være underveis - opplevelsene betyr mer enn selve målet. Avstander er underordnet. Brødrene oppdaterer jevnlig sine nettsider med reisebrev underveis fra turen. Jeg fanger fort interesse for prosjektet, ikke minst fordi de låner med seg to grønlandshunder av min kunnskapsrike og dyktige hundekjørervenninne, Katinka Mossin. Oppdateringene fra gutta slår meg som svært morsomme, velskrevne og ikke minst forteller bildene mer enn noe annet hvilke opplevelser de har underveis. - Dette er bra! Det her er bokmateriale, tenker jeg mer enn én gang og koser meg med stadig nye, velskrevne reisebrev.

ICA i Jokkmokk
Tilfeldighetene vil ha det til jeg møter den ene av gutta, Per, i en matbutikk i Jokkmokk i Nord-Sverige, i løpet av langturen. Ikke kjenner jeg han fra før, men jeg forstår raskt på den mildt sagt litt slitne turbekledningen og fjellskiene som står utenfor ICA´en at dette er en person som har vært ute på tur en stund - en god stund, faktisk. Om der er fordi jeg går i typisk møkkete bikkjeklær vi kommer i prat, husker jeg ikke, men det ender med at jeg kjører skiene, Per og matvarene tilbake til campen. Jeg bidrar med navn på personer brødrene kan ha nytte av å prate med om ruta videre, for det meste hundekjørere i grisgrendte strøk som kjenner områdene, og tar farvel.

Lars og Trond
Jeg følger interessert med via nettet på turen videre sørover, helt uvitende om at de planlegger å krysse polarsirkelen ikke bare én, men to ganger. Hvor ellers enn i villmarka møter to villmarkinger andre, dog litt mer profilerte, villmarkinger? Tilfeldighetene tar ikke slutt for Per og Bjørn; selveste Lars Monsen treffer de to ganger underveis (!) og Trond Strømdahl slipper ikke unna han heller: Humornivået når nye høyder når Strømdahl legger ut om sine kuldeskavanker en kveld i høyfjellet med Simonsen-gutta:
- Føttene fungerer bare halvveis etter at jeg fikk koldbrann i tærne ved Dærtahytta, og måtte skjære en bit av dem, sier han i en tone som om han snakket om å skjære av en bit av et eple.
- Det fungerer bare halvveis fra halsen og opp også, men heldigvis er det ingen som merker det!

Å gå Norge på langs er ikke unikt. Stadig flere gjør hvert år som Strømdahl og Monsen - og flere før dem også. Det som gjør Per og Bjørn Simonsen unike er at de klarer å formidle en særpreget lun og tørrvittig humor gjennom teksten og bildene. Boka er krydret med ironi og morsomheter gutta imellom - selv bildetekstene er verdt å få med seg:
Idet vi våkner til duren av brøytebiler, slår det oss at snøfonna i Hattfjelldal sentrum kanskje ikke var det smarteste stedet å slå opp teltet...
Jeg forventer ikke å humre og le høyt når jeg leser villmarkslitteratur, men Opplevelse villmark vil garantert få deg til å flire fra nord til sør og opp igjen. Selv takkelista bak i boken har den samme humoren.

Sprelsk beretning fra vill tur
Gutta har ikke bare gjort en fysisk bragd gjennom sin 13 måneder lange vandring, de mestrer som få andre å formidle opplevelsene videre: Værfaste og innesnødde i Sarek, nyrestein i Østerdalen, fire fiskestenger som knekker, tjuvparring på bikkjene og pulker som svikter - Per og Bjørn ser bare muligheter og har en utpreget løsningsorientert innstilling til problemer som dukker opp. Om du planlegger å kjøpe en villmarksbok du ikke vil legge fra deg og som i tillegg får deg til å le, så er dette boken. Jeg leste engasjert hvert eneste reisebrev som kom i løpet av turen og er oppriktig glad for at disse nå er utgitt i bokform. Gutta kan skrive, de kan fotografere, de er ydmyke, de innrømmer svakheter og tabber, de viser rå, naken styrke - de gir av seg selv. Liker du «monsensk» villmarkslitteratur iblandet en god slump humor, liker du garantert Opplevelse villmark.

Jeg håper jeg får gleden av å lese mer fra brødrene Simonsen en gang i fremtiden.

Forfatterne har krysset Norge på langs, fra Grense Jakobselv til Halden og tilbake igjen. I boken beskriver de naturen, stemninger, jakt og fiske, møter med mennesker, utfordringene, årstidene, filosoferingene og kameratskapet.

Som så mange andre har brødrene Per og Bjørn Simonsen latt seg inspirere av klassikeren Norge på langs. Sommeren 2006 legger de ut fra Grense Jakobselv for å gå i Lars Monsens og Trond Strømdahls fotspor hele den lange veien langs grensen ned til Halden. I likhet med de to har brødrene god tid - de vil ikke haste gjennom landet. De ønsker å oppleve, ligge på ryggen og brenne bål, bruke fiskestanga, og bli en dag ekstra om de ønsker det. Mye er som det var for nesten 20 år siden - naturinntrykkene er storslagne og slitet uunngåelig, og de treffer mange hjelpsomme og interessante mennesker underveis. Men selve turen blir naturlig nok en helt annen enn forgjengernes. Ikke alt går etter planen. Snømangel og sen islegging byr på utfordringer, og det kan bli mager kost og dårlig stemning når man blir liggende værfast over flere dager og samtidig må rasjonere på maten. Brødrene har imidlertid et uutslitelig humør og en utrolig evne til å snu det negative til noe positivt. Deres lune, særegne humor tilfører boken en ekstra humrefaktor. Beslutningen om å snu i Halden og gå den samme veien tilbake igjen, ble tatt før brødrene la ut på turen, men det var det nesten ingen som visste... Med forord av Lars Monsen og Trond Strømdahl.