Er islam kvinneundertrykkende? Med boka Utilslørt retter 19 modige, muslimske kvinner i Norge oppmerksomheten mot de etablerte stereotypiene. Er det virkelig sånn at alle at alle muslimske kvinner, i kraft av sin tilhørighet, er undertrykte, fortiet og kuet? Disse kvinnene ønsker å nyansere og vise et mangfold. De deler sine tanker om åndelighet, kjærlighet, seksualitet, identitet og trygghet med leserne - på en utilslørt, direkte og åpenhjertig måte.
Mangfoldige damer
Alle kvinnene bor i Norge - men de er av variert etnisk opprinnelse, og fra hjem som er ganske ulike når det gjelder praktiseringen av islam. Dette er ganske alminnelige kvinner, med en hverdag som kanskje ikke skiller seg så mye fra vår egen. Ingen av dem har vært utsatt for tvangsgifte eller kjønnslemlestelse, og de bekjenner seg til islam. Der opphører også likheten dem i mellom. Variasjonene er store! Asma Chaudry er opprinnelig fra Pakistan, men er oppvokst i Afrika. Først som voksen kom hun til Norge. Amila Vukic er fra Bosnia og Hercegovina og kom til Norge som flyktning fra krigen. Master i kriminologi Ambreen Pervez er født og oppvokst i Oslo. Bloggeren Valgerd er fra Tønsberg. Hun konverterte til islam i voksen alder, og føler at hun har funnet hjem. Alle disse kvinne byr på interessante tanker fra en virkelighet de fleste av oss ikke kjenner så godt.
Refleksjon og åpenhet
I Utilslørt blir du bedre kjent med disse kvinnene og 15 andre muslimske kvinner, både med og uten slør. De skriver om det som opptar dem: Religion, kjærlighet, seksualitet, barn, identitet, trygghet og forvirring - virker det kjent? Mange av kvinnene er opptatt av utdanning og andre veivalg, og en av dem er lesbisk. Noen er opptatt av musikk, mens det er på grensen til haram (syndig, forbudt) for andre. Disse kvinnene, i alderen 18 til 43 år, er kanskje likere oss på mange måter enn vi tenker over til vanlig. De ulike innleggene er preget av hvor kvinnene befinner seg i livet: Noen gjør opprør både mot muslimske og norske tradisjoner, mens andre er mer eflektert og har klart å finne fotfeste i tilværelsen, et sted mellom sin norske identitet og sin familieidentitet.
Hijaben - symboltungt skaut
Mange av tekstene handler om bruken av religiøst hodeplagg, der hijab er det mest kjente og omdiskuterte her hjemme. Stridens kjerne er Koranens påbud at man skal være tilstrekkelig dekket til. De fleste tradisjoner tolker dette til at hår og hals skal dekkes til, og at man for øvrig skal være sømmelig kledd. Bruken av hodeplagg varierer sterkt innen ulike retninger og tradisjoner i den muslimske verden - fra å gå barhodet, til heldekkende burka, der kvinnen i praksis er fjernet fra samfunnslivet. Flere av kvinnene i Utilslørt argumenterer for sin rett, ikke til å slippe hijab, som kanskje mange av oss etniske nordmenn ville tro - de kjemper for retten til å bære den, og for å bli møtt som det mennesket de er, også når de har skautet på. Mange av dem deler en opplevelse av at nordmenn har vanskelig for å se forbi hijaben.
Terrorister og konemishandlere?
Forholdet mellom Vesten og den muslimske verden har vært kjølig i mange år. Det har ikke vært enkelt å være muslim etter angrepet på World Trade Center i 2001. For hvert terrorangrep blir det enda litt vanskeligere å gå med ryggen rett og blikket hevet, også for de mange som på ingen måte er terrorister. Hijab-debatten har også fått temperaturen til å stige, og Frankrike innførte nylig lovforbud mot å bære religiøse hodeplagg i offentlighet. Kvinnene i Utilslørt gir oss en betimelig påminnelse om at de aller fleste muslimer er helt normale mennesker, som er opptatt av familie og venner - som oss. Vinterens revolusjoner i Nord-Afrika og Midtøsten bærer kanskje håp om en utvikling i riktig retning også for den muslimske verden. I mellomtida kan leserne gjøre sitt for økt forståelse og lettere sameksistens. Gjør dere bedre kjent med en liten flik av den muslimske verden som vi har rett utenfor stuedøra, og les Utilslørt.
Emne: Innvandrere, Islam, Kvinner
Omhandlet sted: Norge og Norden