Etter et avgjørende møte med en tidligere arbeidskamerat, prøver Knut Pedersen å finne tilbake til ungdommen. Hamsun skildrer hans opphold på forskjellige gårder, hans arbeide og forelskelser.
I Under høststjernen (1906) er tonen melankolsk-resignert.
Det voldsomme engasjementet og temperamentsutbruddene som hadde preget mange av Hamsuns tidligere hovedpersoner, er borte, og leseren møter en roligere, mer vemodig vandringsmann. Forfatteren vender tilbake til jeg-formen fra Sult og Pan og gir hovedpersonen sitt eget døpenavn Knut Pedersen.
Denne utgaven av Under høststjernen er basert på Samlede verker 127 (20072009, ny utgave). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål.