En dag i 1972 gikk biologen Jared Diamond langs en strand på den tropiske øya Ny-Guinea. Han var på et forskningsopphold for å studere fuglenes evolusjon, men på sin tur denne dagen ble han tatt igjen av en lokalpolitiker ved navn Yali. De to ble gående og snakke sammen, og Yali stilte et spørsmål som Diamond skulle gruble mye på - og 25 år senere ble svarene, Diamonds svar vel og merke, presentert i Germs, Arms and Steel - som raskt ble en bestselger. Og endelig, nesten 40 år etter Yalis spørsmål foreligger den på norsk som Våpen, pest og stål.

Det store spørsmålet
Og spørsmålet? Det var: «Hva kommer det av at de hvite har laget så mye cargo og tatt det med til Ny-Guinea, mens vi svarte har hatt så lite cargo selv?» Og det er ikke noe trivielt spørsmål, og Yali var ikke den første til å stille det. Men altså: hvorfor hadde de hvite kolonistene på Ny-Guinea så uendelig mye mer materielle goder enn de innfødte? Kort sagt, hvorfor er det først og fremst de europeiske kultur med sine avleggere som har skapt en slik materiell overflod,og hvorfor lever andre kulturer fortsatt i steinalderen? Og hva er det i det hele tatt som skaper kulturer, bestemmer hvilke retning de tar - og hvordan de til slutt går til grunne? Mens kulturers opprinnelse er tema for Våpen, pest og stål, så skulle han senere ta opp det siste spørsmålet i den monumentale boken Collapse (2005) - men det er en annen historie.

Den overlegne europeeren
Diamond var naturligvis ikke den første som befattet seg med dette spørsmålet, og det fantes også biologiske forklaringer. Til langt ut i dette århundret var det vanlig å anta at de ulike folkegrupper sto på forskjellige utviklingstrinn med europeeren på toppen. Når afrikanere eller Yalis landsmenn tilsynelatende aldri hadde drevet det til noe så skyldtes det rett og slett naturgitte forskjeller i evner. Noe av det første Diamond gjør er å avlive denne idéen. For det første tyder mye på at Yali og hans landsmenn var vel så smarte som oss vestlige som i økende grad sløves i materiell overflod og uten reelle utfordringer. For det andre, og dette er Diamonds hovedtese, så skyldes kulturelle forskjeller først og fremst naturgitte forhold, altså hvem som trakk vinnerloddet med hensyn til naturmiljøet.

Evolusjonære forutsetninger
Jordbruket oppsto mange steder, men det var Eurasia som hadde tilgang til rug og hvete, to kornsorter som var næringsrike og kunne dyrkes i overflod. Eurasia hadde også langt bedre tilgang på dyr som kunne temmes. Diamond argumenterer (godt) for at også andre geografiske forhold var på vår side. Vi utviklet store befolkningstettheter som muliggjorde arbeidsdeling og dermed etter hvert industrialisering - og store havgående fartøyer. Disse, sammen med en avansert våpenproduksjon, la grunnlaget for en imperialisme som igjen bidro til å øke den europeiske rikdommen, vårt materielle overtak og kolonisering og «overtakelse» av store deler av verden. På toppen av dette hadde vi over lang tid led tett og utviklet immunitet mot en rekke smittsomme sykdommer som vi med tok med oss på våre erobringstokt med katastrofale følger for urbefolkninger.

Om hvorvidt Diamond har rett strides de lærde, men dette er et forfriskende, uhyre kunnskapsrikt og velskrevet bidrag til den kanskje største av alle kulturdebatter. Det er på høy tid at boken foreligger på norsk.