Den prisbelønte danske forfatteren og illustratøren Jakob Martin Strid tryller enda en gang med bilder og ord. Her hjemme er han nok kjent for den populære boka Mustafas kiosk, som er en samling elleville og morsomme vers. Årets eventyrlige bok kombinerer fantasifull tekst med flotte illustrasjoner.
Borgermesteren som forsvant
Når boka starter er i vi i en liten by med navn Solby:
"Solby var en fin, liten by som lå ved havet, og folk var for det meste glade og hadde det godt. I grunnen hadde man bare to problemer i Solby: Det første var at byens borgermester var forsvunnet, (han het Jeronimus Bjergstrøm Severin Olsen, men til hverdags kalte de fleste ham bare «JB»). Det andre problemet var at når JB var borte, var det viseborgermester Kvist som bestemte. Og han var alltid sur og sint. Han hadde bestemt at det fine gamle rådhuset skulle rives ned og at det skulle bygges et nytt og stygt rådhus hvor han kunne sitte og bestemme."
Sola skinte, havet var blått og Mitcho satt og fisket mens Sebastian satt med sin eplemost og leste avisen. Slik satt de nesten hver dag hele sommeren når været var godt. Men en dag får de to vennene en flaskepost med brev fra borgermesteren, som befinner seg på Den mystiske øya. I flasken ligger et frø, som de to vennene planter. Over natten blir frøet til en kjempestor pære, som de igjen forvandler til et hus! Den nye borgermesteren har tidligere innført mange regler i Solby, blant annet at det ikke er lov til å dyrke pærer. Og her begynner historien om en lang reise mot Den mystiske øya. Hvordan kommer man forbi Den Fryktelige Havdragen? Svarene finner du i Jakob Martin Strids eventyrlige bok spekket med morsomme illustrasjoner.
Har du sett på maken til rar forsamling!
Les mer om viseborgemester Kvist, en liten og sinna mann som vil rive det gamle, fine rådhuset og bygge et nytt og stygt! Og Professor Glykose og doktor Pibbenip fra Atom-instituttet som undersøker pæra nøye ved lytting og boring. Og de grusomme Piratene (anført av Kaptein Camenberg) som i 37 år har levd av tørket fisk og mugne kjeks. Ikke rart de blir glade når de får vannmeloner!
Vi har spurt Erlend Loe om hvorfor han ville oversette Den utrolige historien om den kjempe-store pæra, og om det var noe spesielt han likte med boka?
Jeg har oversatt et par andre bøker av Jacob Martin Strid og føler vel dermed at jeg på sett og vis litt er hans norske oversetter. Jeg liker både tonen i fortellingene og illustrasjonene hans. Dessuten er jeg svak for pærer, spesielt den typen som heter Philip og som jeg tror Jacob Martin Strid har tegnet, kanskje uten å være klar over det.