Ann Heberlein har vært syk. Nå er hun frisk. Men hun syns det er vanskelig å være frisk, og hun er frisk kun fordi hun tar medisiner. Piller som virker beroligende, piller som gjør henne pigg, som får henne til å sove og som jevner ut humørsvingningene. Heberlein har diagnosen bipolar lidelse, en sykdom som har preget livet hennes, og som gjør at hun nok i større grad enn mange andre reflekterer over kunsten å leve. Boka Et godt liv er usedvanlig klok og velskrevet, en tankevekker for oss alle.
Hva hadde kunsten vært uten depresjoner?
Heberlein syns det er vanskeligere å være frisk enn å være syk. Det er som alle farger forsvinner, som om verden blir grå, trærne stilner og bakken blir flat og altfor lett å trå på. Hun føler seg som et ubetydelig menneske som forsvinner i mengden. Og hun skriver at mange mener sykdom gir karakter til et menneske. Hun trekker fram ulike filosofer og forfattere. Hva hadde Den hellige Birgitta vært uten åpenbaringer? Hvordan hadde Winston Churchill, Virginia Woolf, Nietzsche og Kierkegaard tenkt og skrevet uten sine depresjoner? Ville de gjort ting annerledes? Ville de vært mer seg selv uten angsten som pisker, redselen for døden eller manier som øker pulsen. Kanskje hadde ikke Virginia Woolf skrevet overhodet, og Kierkegaard ville kanskje ha produsert kjærlighetsromaner i stedet for grublende filosofi. Hun tenker at mennesker som møter motstand har et større behov for å reflektere over hva som er et liv, om godhet og hva som gir livet mening. Den som alltid er tilfreds søker kanskje ingen svar? Lykken kan være banal, sier Heberlein.
Ingen lettvint bok om selvutvikling
Ann Heberleins bok handler ikke om hvordan du skal «finne deg selv» eller utvikle gode egenskaper. Heberleins bok handler om kampen for å være et helt vanlig menneske, og hvor vanskelig dette er når man ofte befinner seg på grensen til å miste kontroll. Hun forteller om episoder i livet som har betydd mye, og om tanker som har rast i hodet. Om hvordan hun har taklet det å være mor og ektefelle når angsten og maktesløsheten har fått feste. Det er en bok som gir innsikt, og en bok som setter kloke ord på følelser og stemninger som de aller fleste kjenner på en eller flere ganger i løpet av livet.
Et godt liv
Heberlein er forsiktig med å påstå at hun vet mer om meningen med livet enn andre. Det er ikke nødvendigvis slik at mennesker som for eksempel har overlevd en sykdom, har oppnådd en mer eksistensiell innsikt, mener hun. Hun skriver at hun ikke vil glorifisere det å lide, og selv ønsker hun å holde seg frisk. Sykdom ødelegger, sykdom er motsetningen til alt som utgjør noe meningsfullt og godt. Freud mente det gode liv var å elske og å arbeide. Aristoteles definerer et godt liv som et liv preget av gjennomtenkte og kloke handlinger, følelser og vurderinger. Heberlein mener selv at et godt liv også handler om autensitet, om å være ekte og å være til stede, være seg selv, for å kunne ha relasjon til andre mennesker, og dette er en forutsetning for å være noe for andre - altruisme. Heberlein er en grubler, og sine grublerier forsyner hun med anekdoter fra eget liv. Ærlig og brutalt. Det er ingen skam å være eller å ha vært psykisk syk. Hun er gift og har barn og lever et tilsynelatende normalt liv, så godt hun kan. Hun leser, skriver og underviser. Hun er selvopptatt, men søkende. Hun har masse å gi til den som vil ha påfyll til egne grublerier, eller rett og slett litt næring til sjela. Et godt liv er en positiv bok om å leve og kanskje forstå seg selv og andre litt bedre.