Du behøver ikke lese så mye av Djevelkysset før det er innlysende for deg hvorfor Unni Lindell er en av Norges aller mest populære forfattere: Allerede etter noen få sider har du møtt et knippe personer, innfiltret i hverandres liv på en måte du bare må finne ut av. De er mennesker med hemmeligheter. De framstår som sårbare, men synes også å ha farlige sider. Her er ingen ting svart-hvitt. En grusom handling blir utført, og det er umulig å legge fra seg boka før alle sider av den dreptes forhold til naboer og familie har kommet fram i lyset - og vi vet hvem som gjorde det.
Djevelkysset starter med at trebarnsmoren Vivian Glenne opplever truende oppførsel. En bil følger etter henne da hun er på vei hjem til rekkehusleiligheten etter en arbeidsdag på det lokale renseriet. Overfor familien avfeier hun den dramatiske hendelse som idiotisk oppførsel fra en misfornøyd kunde, men for leserne kan det virke som noe mer. Senere på kvelden går hun ut for å hente en blomst til en av sønnene. Kledd i rød skinnjakke, miniskjørt og høyhælte sko, tar hun med seg naboens spade og spankulerer bort til veksthuset på fellesområdet for at guttungen skal få med noe til barnehagens blomsterdag. Men spaden blir ikke bare brukt til å grave. Noen dukker opp og slår i hjel Vivian med den. Noen som Vivian kjenner.
Ingen perfekt mor
Vi skjønner raskt at Vivian Glenne aldri har vært noen perfekt mor eller trofast livsledsager. Det vi får høre, plasserer henne heller i en helt annen kategori. Hennes utfordrende klesstil matchet hennes appetitt på utenomekteskapelige eventyr med nedslagsfelt i nabolaget. Politiets mistanke faller raskt på naboen Frank Willmann. Han bor sammen med Vivians kollega, Birgit, og Vivian har sett ham stå med kikkert i vinduet. Så har han sendt Vivian rare og truende tekstmeldinger samme dag som drapet. Og mordvåpenet var spaden hans, som sto pent plassert tilbake blant Franks redskaper. Marian merker dessuten at Birgit virker litt lettet når han blir arrestert: Men hva er grunnen?
Ektemannen, taxisjåføren Roy, har tilsynelatende alibi, men ikke bombesikkert. Vivians utroskap gir ham motiv, og han kunne ha klart å utføre drapet mellom turer. Cato Isaksen og hans lag vil kjapt også gå eksmannen Colin nærmere i sømmene. Han er tørrlagt alkoholiker med store økonomiske krav rettet mot Vivian. Han jobber på en planteskole utenfor Drammen og forsvinner av ulike grunner til skogs når politiet kommer for å avhøre ham. Og så var det mannen som fulgte henne fra renseriet, Klaus Bjone. Han viser seg å ha vært mer enn en renserikunde.
Fabrikkerer bevis
Dan er Vivians femten år gamle sønn fra tida med Colin. Han misliker at politiet retter så mye av oppmerksomheten mot faren. Sammen med kompisen Jonas setter han i gang sitt eget prosjekt, som ikke gjør saken enklere for Cato Isaksen og co. Av Birgit får gutta i all hemmelighet tak i navnene til kunder som var innom den dagen Vivian ble drept. Fra den lista plukker Dan ut Klaus Bjone, som har riktig biltype og heller ikke bor langt unna. Dan er sikker på at han har hatt et seksuelt forhold til moren og fabrikkerer bevis som skal sette fast Bjone. Mens de to gutta driver med sine mørke gjerninger, aner vi at det ligger mye og gnager i forholdet mellom dem også. Og ikke minst mellom deres foreldre.
Catos utradisjonelle våpendrager Marian Dahle er den som er mest i tvil om de opplagte mistenkte. Kanskje er det det at hun ikke er helt i vater selv som gir henne noen av innfallene. Og så har hun en hjelper som hun sender ut på oppdrag uten å bry seg noe særlig om normal politiprosedyre. Samtidig er hun såpass ute og kjøre at hun sliter med å gjennomføre etterforskningen.
Kidnapping
Lindell lar kulissene veksle mellom det tette boområdet, veksthusene på planteskolen og de store skogområdene rundt. Familie og naboer flettes gradvis sammen til et klamt nettverk av mistenkte i et lite boligmiljø. Sjelden har du møtt et så klaustrofobisk nabolag. Alle har de noe å skjule. Møtene med de mistenkte glir over i et kammerspill med en handling som igjen drives i mange retninger. En ubestemmelig uhygge inntar leseren: For i det drapssaken er i ferd med å gå i stå, dukker det opp en gammel dame og kidnapper det yngste barnet til den avdøde Vivian fra barnehagen. Plutselig er det ikke bare en morder som må avsløres, men nye drap som må forhindres. «Den sykeste saken jeg har vært med på,» sier Cato. Og det lenge før alle de bisarre, men akk så menneskelige forholdene er framme i dagen. Ingen vrede er så sterk som den som kan ligge å ulme i lang tid i nære familierelasjoner der alt har gått feil. Legg så til noen klaustrofobiske naboskap der de hemmelige forhold blomstrer like heftig som blomstene i veksthusene vi også kommer innom. Det beste med Lindell er at hun bygger historien rundt så vanlige, hverdagslige miljøer - og det skremmende er at det blir så uhyggelig.