Epilog

Den norske forfatteren Kjartan Fløgstad (1993) startet i 1993 en debatt der han hevdet at diktsamlingen som form befant seg i krise. Poenget hans var ikke at samtidspoetene var dårlige eller at diktet var utidsmessig, men at de betingelser for diktkonsepsjon som diktsamlingen tilbyr, var i krise. Fløgstads innspill er interessant fordi det oppfordrer oss til å undersøke ulike måter å presentere dikt på. Det er ikke sikkert at diktsamlingen til enhver tid er best egnet til å markere rammene for det enkelte diktet. Poesi kan godt tenkes å ha like gode vekstvilkår i andre settinger, kanskje også bedre. I en slik sammenheng er ulike former for diktopplesning, som for eksempel slam, av stor interesse. Slam-poesien er nettopp et forsøk på å gi diktet andre mulighetsbetingelser enn det diktsamlingen gjør. Men man kan også tenke seg en rekke andre måter å fremføre lyrikk på. Dikt har for eksempel med stort hell blitt presentert på lekre plakater på offentlige transportmidler som T-banen, det er gjort forsøk med å sende korte dikt som tekstmeldinger på mobiltelefon. Det er en lang tradisjon for at prosaforfattere innplasserer dikt i romaner. Og lyrikk er ofte svært virkningsfullt innen talekunsten, enten det dreier seg om bryllup, begravelse, eller offentlige tilstelninger, enten talen holdes av kongen, statsministeren eller av en nær slektning. En annen form som er aktuell som et alternativ til diktsamlingen er radiodiktet og fjernsynsdiktet. Her ligger det et stort potensial. Særlig i kombinasjon med bilde kan man tenke seg at diktet kan presenteres på mange spennende måter, for eksempel med bruk av fargerik og bevegelig typografi, ved vekselsbruk mellom skrift og stemme og ved å utnytte forbindelsene og ulikhetene mellom skrifttegn og motiverte bilder. NRK har allerede gjort enkelte eksperimenter med å lage slike filmdikt. Med moderne digital billedteknikk er mulighetene nærmest ubegrenset i forhold til å utvikle nye rammer for diktkonsepsjon. Det er vokst frem en rekke nettsteder på internett der både erfarne og mindre kjente poeter publiseres og diskuteres. Dataskjermen har allerede vist seg å være et egnet medium for formidling av poesi, her har man også mulighet til å undersøke i hvilken grad poesi kan realiseres som hypertekst.

Slike nye iscenesettelser av diktet, erstatter ikke det tradisjonelle, skriftlige papirdiktet, men representerer alternativer, samtidig som slike alternativer kan virke berikende på den lyriske tradisjonen og stimulere interessen for denne. Avslutningsvis vil vi understreke at diktet ikke har ett naturlig medium, men mange, det være seg diktboka, den menneskelige stemmen - alene eller i kor, acapella eller til akkompagnement av vise- pop- klassisk- eller teknomusikk - en vegginskripsjon eller plakat, en gravstein, en fjernsynsskjerm eller en PC-skjerm, et mobiltelefondisplay eller rett og slett hukommelsen. Og i ulike kontekster utvikles diktningen med ulike karakteristika og i hele sin bredde.

Dette tyder på at diktet på ingen måte er i krise, selv om Fløgstad nok kan ha rett i at diktsamlingen er det. Mange er glad i dikt, men få bryr seg om diktsamlingen. Dette betyr at diktsamlingen har et problem som kommunikasjonsform, men om den har et problem som estetisk objekt, er ikke like åpenbart, i hvert fall så lenge vi skiller estetisk verdi fra kommersiell salgbarhet. Ingenting tyder på at diktsamlingen vil gå til grunne, selv om utviklingen av lyrikken nå foregår i en rekke ulike medier. Litteraturforskningen har hittil nøyd seg med å studere diktet i den grad det har funnet veien inn i en trykt bok, gjerne en diktsamling, og helst en antologi. En utfordring for litteraturvitenskapen i vår nye mediesituasjon blir å forfølge diktet fra medium til medium. Vi kan fortsette å spørre: Hva er lyrikk? Men i tillegg bør vi spørre: Hvor, når og for hvem lever diktet? Mange dikt taler sterkt til oss i en periode, for så å bli uaktuelle. Men noen fortsetter å leve videre. Vi er av den oppfatning at dårlige og og uaktuelle dikt godt kan gli inn i historiens mørke. Vi trenger ikke å ta vare på alt som tidligere generasjoner har betraktet som dypsindig. Det er også helt i orden at tekster som vi idag fremhever som viktige i fremtiden kommer til å virke daterte. Hvis man vil komme i kontakt med lyrikkens liv må det gripes her og nå. I denne boken har vi hentet eksempler på lyrikk fra alle epoker og fra ulike sjangere. Målet har vært å vise at lyrikken ikke er en ferdig sjanger, at den fortsetter å utvikle seg og at den er liv laga. I det ene øyeblikket kan lyrikk være tull og tøys. I det neste utsier diktet noe vi ikke trodde kunne formuleres i ord. Noen ganger er diktet avansert tenkning, andre ganger et brøl.