Bokklubben 9. september 2010
Verified by Visa
MasterCard SecureCode

Poetisk billedbruk

Et dikt kan formulere en sjelelig utvikling på ganske få linjer, som i "Lometjønn" av Arvid Torgeir Lie:

Årune vippar
i haustsvart tjønn

i kveld dikta lomen
ei sorg i hjarte ditt
årune vippar -
- bort.

(Lie 1982:10)

En robåt glir gjennom vannet, en lom fremkaller en sorg i hjertet og båten glir forbi. Slik skildres overgangen fra én sinnstilstand til en annen. Fordi språket i diktet er formet i det vi kaller "bilder", lykkes det i å formulere seg så knapt: Vi legger merke til at båten er representert ved fremdriftsmidlet, årene. Videre leser vi at lommen dikter, noe den jo vitterlig ikke kan, selv om dens klagende låt billedlig talt kunne kalles en slags diktning. Hva slags sorg fuglen dikter, blir det ikke sagt noe om. På det punktet holder diktet tilbake opplysninger. Utover disse to bildene inneholder diktet en snedig flertydighet: "Lom" betegner ikke bare en fugleart, men også håndtaket på en åre. Det viser hvordan ett og samme ord kan åpne for flere mulige tolkninger.
Tankestrekene plassert i overgangen mellom nest siste og siste vers viser også hvordan diktet uttrykker seg knapt og fortettet: Vi kan tolke dem som en videreføring av ordet "vippar", slik at de kommer til å skildre båtens bevegelse slik åretakene driver den frem, i jevn rytme og med vekt på pausen mellom dem (markert ved at de står på hver sin linje). Lest på den måten skaper også tankestrekene et bilde, men i en litt annen forstand: de danner en stilisert gjengivelse av pausert bevegelse. Dette diktets fortettede poetiske billedspråk utgjøres altså både av en forskyvning av det konvensjonelle språket (lommen som "dikter"), en betydningsutvidelse (det flertydige ordet "lom") og en stilisert gjengivelse av et fenomen (tankestrekene som åretak).
"Bilde" er upresist som begrep, men en så innarbeidet term for diktets imaginære verden at vi ikke kommer utenom det. Vi skal i løpet av dette kapitlet forsøke å presisere det noe mer. Foreløpig vil vi slå fast at poesiens meningsfylde henger nært sammen med billedbruken, som vi ut fra den korte analysen av "Lometjønn" kan oppsummere slik:

Poetiske bilder:

  • forskyver, utvider og skaper ny mening
  • fortetter betydning
  • holder betydning tilbake
Vi finner naturligvis billedbruk i prosa også. Prinsipielt skiller ikke poetiske bilder seg fra prosaens bilder. Men i alminnelig prosa gir forfatterens 'stemme' oss de fleste detaljene og styrer i stor grad vår lesning. I mye av poesien forholder det seg annerledes. Her ligger tekstens assosiasjonsrikdom og betydningspotensial i langt større grad i fraværet av entydig mening, eller i uuttalte eller fragmentariske sammenhenger. Forholdet lar seg illustrere ved å sammenligne et originalpartitur av komponisten Bach, som var svært sparsom med å gi anvisninger i tempo, styrke og forsiringer, med et partitur av den franske komponisten Olivier Messiaen, som ga detaljerte instrukser om det samme, og dessuten gjerne foreskrev i hvilken assosiativ retning utøveren skal forestille seg en passasje. Hos ham kan det f.eks. stå "mezzo forte, oiseau", et vink om at styrken bør være middels sterk og at man skal tenke seg en fugl. Tilsvarende kan dikt oppfattes som en slags enkel, naken notasjon, mens prosaen inneholder mer entydige føringer med hensyn til assosiasjoner og konnotasjoner.
Diktet blir dermed en annen type erkjennelsesform og henvendelse enn romanen eller dramaet, fordi det - foruten sine formelle særtrekk - har en tendens til å nærme seg det uutsagte, det uutsigelige og gåten. Northrop Frye kaller, som vi var inne på i første kapittel, den kompliserte forbindelsen mellom bildet av gjenstanden i diktet og den mentale aktiviteten knyttet til dette bildet for "doodle". Den lyriske diktningen aktiviserer, ifølge Frye, et gåtefullt forhold mellom sansbarhet og refleksjon, mellom verden og språket som "bilde" av verden.



De norske Bokklubbene. Postadresse: NO-0040 Oslo. Besøksadresse: Gullhaug torg 1, Oslo. Organisasjonsnummer 91 11 67 905
Ordretelefon (hele døgnet): 02299. Telefon til medlemsservice (kl. 9-15): 02240.
kundeservice | E-post: web-redaksjon
Bokklubben©2008.