Gi Apollo og Stueland hver sin mikrofon!

Min første reaksjon er at dette er to veldig gode versjoner: både Apollo og Espen Stueland gjenspeiler på hver sin måte nerven i Eminems tekst - begge har tatt vare på direktheten, sinnet, desperasjonen. Samtidig er det tydelig at gjendiktningene springer ut fra totalt forskjellig ståsted: Apollo har tenkt hvordan han, en ung rapper fra Bekkelaget i Oslo, kunne gjøre teksten til sin - hvordan den ville låte dersom han selv skulle framføre den. Litteraten Stueland har i større grad løftet fram de litterære kvalitetene ved teksten, og på den måten levert en mer sofistikert versjon. Generelt kan man si at en rapteksts kvalitetet måles utfra hvordan den flyter i forhold til musikken, hvordan de rytmiske vendingene fungerer i forhold til beaten. En raptekst er ikke et dikt - i den forstand at det språklige innholdet nesten er underordnet flow`en. Bare i de beste tilfellene beveger form og innhold seg på et like høyt nivå. "The way I am" er et sånt tilfelle. Jeg har en mistanke om at Apollos tekst flyter best hvis man skulle rappe den. Det er bare en magefølelse, jeg har ikke prøvd. Kanskje man burde gi Apollo og Stueland hver sin mikrofon?

Markus Midré